Regjeringens nye låneordning for grønne vekstlån skal bidra til å øke tempoet i den grønne omstillingen og kutte klimagassutslipp. – En kombinasjon av offentlig virkemiddelbruk og privat kapital er helt nødvendig for å finansiere omstillingen vi nå står i, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Den nye statlige låneordningen er ifølge regjeringen spesielt egnet for små og mellomstore bedrifter med ambisjoner og gjennomføringsevne til å levere anlegg, teknologier, varer og tjenester til internasjonale kunder. Formålet er å posisjonere norsk næringsliv inn mot nye muligheter som skapes av de nye grønne EU-initiativene, og øke eksport av grønne løsninger fra næringslivet.
– Omstillingen av norsk økonomi og etableringen av ny fremtidsrettet eksportindustri krever et godt samspill mellom offentlige myndigheter og privat næringsliv. Det er derfor gledelig at den nye låneordningen for grønne vekstlån bygger på denne forutsetningen, sier Idar Kreutzer.
Låneordningen forvaltes av Innovasjon Norge, og regjeringen har i 2022 bevilget 100 millioner kroner til tapsavsetning for grønne vekstlån. Dette skal ifølge regjeringen gi rom for økte lån på 300 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Garantier fra InvestEU skal kunne kombineres, og dermed utvide lånerammene ytterligere inntil 600 millioner i 2022. Nærmere avklaringer vil bli gitt etter sommeren.
Regjeringen har en ambisjon om at den nye låneordningen for grønne lån skal tiltrekke privat kapital, og estimerer samlede investeringer på 1,2 – 1,8 milliarder kroner. For å kvalifisere for lån innenfor ordningen er det satt krav om at prosjektet må kvalifisere for miljømål 1 i EUs taksonomi, å begrense klimaendringene. Bedriften må beskrive og tallfeste i hvilken grad prosjektet bidrar til dette miljømålet, i tillegg til å omtale eventuelle negative effekter på de øvrige miljømålene og redegjøre for om den ivaretar prinsipper for ansvarlig næringsliv.
– Det er svært interessant å se at regjeringen med denne låneordningen kobler kriterier for innvilgelse av statlige lån med EUs klassifiseringsordning for bærekraftige aktiviteter, også kjent som EUs taksonomi. Vi har stor tro på at taksonomien vil være en viktig standard fremover for bærekraftig finans, det er derfor viktig at norsk næringsliv gjøres kjent med denne, sier Kreutzer.
