Krigen i Ukraina og sanksjoner

Publisert

Finans Norge deler uroen over utviklingen i Ukraina og den norske finansnæringen vil følge opp de internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg.

Russland har erklært at de anerkjenner de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk som uavhengige folkerepublikker og den russiske nasjonalforsamlingen har vedtatt at Russland kan bruke militærmakt utenfor Russlands grenser. Statsminister Jonas Gahr Støre klargjorde den 22. februar at dette utgjør et brudd på folkeretten og at Norge vil slutte seg til de sanksjoner som EU utarbeider som en reaksjon. På kvelden den 22. februar kom EUs utenriksministre til enighet om de sanksjoner som innføres.

EUs utenriksministre avsluttet sitt uformelle møte med en erklæring om at man har kommet til enighet om utvidede sanksjoner mot Russland som reaksjon på utviklingen in Ukraina. I tillegg til at listen over personer utvides til å omfatte samtlige medlemmer i den russiske dumaen, varsler man en omfattende sanksjonspakke som vil inkludere tiltak som finansnæringen må effektuere. Detaljene er ennå ikke publisert.

USAs president presenterte sin sanksjonspakke og understreket at man har hatt som ambisjon å samordne de sanksjoner de vestlige allierte innfører. USA har vært tydelig på at de vil forhindre vestlig medfinansiering av den russiske utenlandsgjelden, enten det nå gjelder ny opplåning eller fornyelse av lån.

– Finans Norge deler uroen over utviklingen i Ukraina og den norske finansnæringen vil følge opp de internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg, sier Idar Kreutzer.

Ytterligere sanksjoner

Allerede den 13. januar 2022 vedtok Det europeiske rådet å forlenge de rådende sanksjonene mot Russland til den 31. juli 2022. Disse sanksjonene ble innført som en reaksjon på den russiske annekteringen av Krimhalvøya i 2014 og innebar en begrensning av visse russiske bankers og selskapers adgang til det indre markedets kapitalmarked. Man forbød også indre markedsaktører å tilby visse typer formidling og annen assistanse ovenfor russiske finansinstitusjoner.

I tillegg forbød man direkte og indirekte import, eksport eller transittvirksomhet for alt militært materiell og materiell som kan brukes i militær sammenheng eller der sluttbruker er russiske militære institusjoner. Dessuten begrenset man mulighetene for teknologioverføring til russisk energiproduksjon, f.eks. når det gjelder leting og utvinning av olje. Dette er sanksjoner som norsk finansnæring er godt kjent med og har innlemmet i sine rutiner.

Den 21. februar vedtok Det europeiske rådet å utvide den opprinnelige sanksjonslisten med fem personer som med dette ikke vil ha tilgang til EU, ha mulighet til å ha økonomiske forbindelser med EU og som vil få sine eiendeler i EU frosset. EU har oppdatert sin liste over personer og institusjoner som omfattes av sanksjoner i tråd med dette. Det er å vente at dagens utvidelse av sanksjonene vil medføre ytterlige oppdateringer.

Kvinne. Foto.