Jobbskaperbarometeret med jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: davit85/Adobe Stock
Norsk økonomi opplever et stort paradoks. Jobbskapingen har mer enn tatt igjen fallet under pandemien og Norge er utsolgt på arbeidskraft. Samtidig har arbeidstagernes forventninger til egen økonomi fremover aldri vært lavere.
I løpet av det siste året er det 146 500 flere sysselsatte i Norge. Det betyr at fallet som rammet gjennom pandemien er tatt igjen med god margin.
Kilde: SSB/Perspektivmeldingen 2017, tabell 09175
For å opprettholde velferdsnivået må Norge øke antallet arbeidsplasser med netto 25 000 hvert eneste år fram til 2050, og Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet. Jobbskapertallet for 2. kvartal 2022 viser at vi ligger langt foran denne målsatte banen.
Veksten i andre kvartal har særlig kommet i privat sektor. Av de 146 500 nye jobbene som er kommet i løpet av det siste året, er 119 800 (82 %) kommet i privat sektor.
– Det er tilfredsstillende tall i dette Jobbskaperbarometeret, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Det kraftige fallet gjennom pandemien, og den enda sterkere økningen på vei ut av pandemien, viser et omstillingsdyktig privat næringsliv. Det er viktig fordi omstilling er en forutsetning for at næringslivet også i fremtiden kan være velferdsstatens ryggrad.
Jobbskaperveksten er kommet i alle næringer og regioner. Ser vi dypere i tallene, finner vi ytterligere spor av omstillingsevne. I alle næringer har det vært mindre og større grad av avgang, men jobbskapingen er langt over disse nivåene og følgelig ender alle næringer i netto jobbskaping. Dynamikken innad i de ulike bransjer og næringer er med andre ord stor.
Kilde: SSB (tabell 09175, sysselsatte personer, sesongjustert)
Finans Norges Forventningsbarometer viste nylig at norske forbrukere ikke på 30 år har vært mer negative til egen økonomi fremover. Forklaringen er at levekostnadene øker selv om jobben oppleves sikker. Forbrukerne vil fremover møte økte levekostnader som følger av den generelle prisstigningen, særlig økte energipriser, i tillegg til høyere rente. Dette kan i sin tur smitte over i et lavere konsum som igjen treffer næringslivet og jobbskapingen. Norges Banks forventningsundersøkelse for 3. kvartal viser at bedriftsledere har nedjustert anslag på ansettelser fremover.
Jobbskaperveksten har særlig kommet innenfor hotell og restaurant samt varehandel og privat tjenesteyting. Dette var de områdene som i særlig grad også ble truffet av korona-tiltak. Tilsvarende har det geografisk vært størst vekst i områder som også ble mest truffet av pandemien.
Disse beregningene, både våre og NPM17s, ble basert på SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2016. Deretter kom det nye, med betydelig lavere innvandring og dermed befolkningsvekst. Det ga lavere tall i "referansebanen" som i dag er nærmere 600 000 nye jobber netto innen 2050. Hvorav om lag halvparten skyldes befolkningsvekst, resten inndekning. Grovt sett blir det 20 000 årlig, fordelt med 2 av 3 i privat sektor.
Samtidig vil en eldre befolkning (færre innvandrere), vil gi et større inndekningsbehov pga aldring. Dette er komplekst å beregne. Derfor bruker vi fortsatt regnestykkene basert på NPM17 i vår referansebane som tilsier 25 000 nye jobber hvert år. Hovedformålet med jobbskapertallet er å se på trender: Evner Norge å skape flere og lønnsomme arbeidsplasser over tid.
