Jobbskaperbarometeret med jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: sakarin14/Adobe Stock
Finans Norges jobbskapertall for tredje kvartal 2022 viser at norsk jobbskaping går så det suser. De siste 12 månedene har det blitt 100 900 flere sysselsatte, og 84 prosent er kommet i privat sektor. Men med mye usikkerhet og pessimisme hos både forbruker og bedrifter, er det vanskelig å spå jobbskapingen fremover.
For å opprettholde velferdsnivået må Norge anslagsvis øke antallet arbeidsplasser med netto 25 000 hvert eneste år fram til 2050, og Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet.
Jobbskapertallet for 3. kvartal 2022 viser at vi har tatt igjen det som ble tapt under pandemien, og nå ligger foran denne målsatte banen.
Kilde: SSB/Perspektivmeldingen 2017, tabell 09175
Jobbskapertallet: 100 900
Norge hadde en oppgang på 100 900 i antall sysselsatte det siste året per 3. kvartal 2022.
Veksten i tredje kvartal har særlig kommet i privat sektor. Av de 100 900 nye jobbene som er kommet i løpet av det siste året, var 84 prosent av disse i privat sektor.
– Tallene for tredje kvartal viser et fortsatt høyt press i arbeidsmarkedet. Det forventes en oppbremsing som følge av rentehevinger og andre kostnadsøkninger, men tallene for tredje kvartal viser fortsatt høy aktivitet og en betydelig vekst i antall nye jobber, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Vekst i alle næringer og regioner
Jobbskaperveksten har kommet i alle næringer og regioner. Nivået er høyt, men lavere enn forrige kvartal.
Etter at pandemi-tiltakene ble opphevet så vi en betydelig rekyl i antall jobber innenfor sektorene overnatting, servering, varehandel og privat tjenesteyting. Disse sektorene viser fremdeles vekst de siste 12 månedene, men vi ser også vekst i antall jobber innenfor industri og utvinning. Det kan antas internasjonal uro har vært med på å svekke kronen ytterliggere i 2022, noe som isolert har vært gunstig for norske eksportbedrifter.
Det har vært en positiv vekst i antall jobber i alle regioner, men veksten har vært størst i de mest folkerike regionene, der også nedgangen var størst under pandemien.
Tallene er fulle av paradokser og det er betydelig usikkerhet. – Vi har høy sysselsettingsandel og mange nye jobber, men samtidig svært pessimistiske forbrukere og bedrifter, påpeker Kreutzer.
Finans Norges Forventningsbarometer målte nylig at norske forbrukere aldri har hatt lavere økonomisk fremtidstro de siste 30 årene. Høy generell prisstigning, antatt høye strømpriser gjennom vinteren og stigende renter har bidratt til økt usikkerhet og gjør at forbrukerne planlegger å kutte forbruk og spare mer for å håndtere økonomisk uvær.
Samtidig viser en fersk undersøkelse fra NHO, Virke, Finans Norge og Rederiforbundet at næringslivslederne har lav tiltro til regjeringens politikk og statsbudsjettet. 31 prosent av norske bedriftseiere vurderer å bygge ned virksomhet og aktivitet i Norge som følge av regjeringens politikk. Halvparten sier at de vil investerte mindre, og mener de vil få færre ansatte på grunn av regjeringens poltikk. I tillegg viser Norges Banks forventningsundersøkelse for fjerde kvartal at bedriftsledere har nedjustert anslag på ansettelser fremover.
– Det er bedriftene som skal løse mange av utfordringene samfunnet vårt står overfor de neste årene, men det har blitt dyrere å drive og eie bedrift i Norge det siste året. I tillegg har det kommet overraskende endringer i rammebetingelsene for bedriftene. Dette skaper usikkerhet, og kan få konsekvenser og gå utover både verdiskapning og jobbskaping, sier Kreutzer.
– Samtidig har nordmenn rekordlav fremtidstro til egen økonomi fremover, til tross for svært lav arbeidsledighet, som i sin tur kan smitte over i et lavere konsum som igjen treffer næringslivet og jobbskapingen, legger han til.
Om behovet for 25 000 nye arbeidsplasser pr år
Måltallet er basert på følgende regnestykke med NHO og SSB som kilder. Det består av to deler:
Hvor mange jobber behøves årlig for gitt befolkningsvekst (SSBs MMMM-alternativ), og videreførte sysselsettingsrater og timeverk/ansatt/år.
Regjeringens inndekningsbehov i NPM17, dvs 15% økning i timeverkene, omsatt til antall jobber hensyntatt videreført timeverk/ansatt/år.
Disse beregningene, både våre og NPM17s, ble basert på SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2016. Deretter kom det nye, med betydelig lavere innvandring og dermed befolkningsvekst. Det ga lavere tall i "referansebanen" som i dag er nærmere 600 000 nye jobber netto innen 2050. Hvorav om lag halvparten skyldes befolkningsvekst, resten inndekning. Grovt sett blir det 20 000 årlig, fordelt med 2 av 3 i privat sektor.
Samtidig vil en eldre befolkning (færre innvandrere), vil gi et større inndekningsbehov pga aldring. Dette er komplekst å beregne. Derfor bruker vi fortsatt regnestykkene basert på NPM17 i vår referansebane som tilsier 25 000 nye jobber hvert år. Hovedformålet med jobbskapertallet er å se på trender: Evner Norge å skape flere og lønnsomme arbeidsplasser over tid.
