Alle må i utgangspunktet ta ansvar for å nedbetale sin egen gjeld. Andre løsninger vil stride med pliktfølelsen om å gjøre opp for seg og virke støtende for skyldnere som gjør opp egne låneopptak til tross for stram og vanskelig økonomi. Det skriver Finans Norge i høringssvar til Barne- og familiedepartementet om deres endringsforslag i gjeldsordningsloven
I sitt forslag til endring av gjeldsordningsloven har departementet blant annet foreslått at egenforsøket, det vil si at skyldneren først frivillig skal forsøke å gjøre opp egen gjeld før det søkes om gjeldsordning, bare skal brukes unntaksvis.
– En gjeldsordning bør etter vårt syn fortsatt være forbeholdt skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer, og det er nødvendig at loven ikke utformes slik at det blir for enkelt å avskrive gjeldsforpliktelser, enten én eller flere ganger, sier Finans Norges forbrukerpolitiske direktør Gry Nergård, og legger til:
– For personer som har alvorlige gjeldsproblemer bør en offentlig gjeldsordning være et alternativ når alt annet er utprøvd.
De siste årene er det iverksatt mange myndighetstiltak for å stoppe veksten i forbrukslån og forhindre at forbrukerne får tatt opp mer gjeld enn de kan betjene. Blant tiltakene har vært innføringen av utlånslånsreguleringen samt lov om gjeldsinformasjon (gjeldsregisteret).
SIFOS rapport «Virker gjeldsregistrene?» fra høsten 2021 viser at fra 2019 og etter pandemiens inntreden våren 2020 har utviklingen i Norge, som eneste land i Norden, hatt negativ gjeldsvekst på usikret kreditt. Til tross for gjeldsnedgangen melder Finanstilsynets i en rapport fra oktober 2021 likevel en økning i andelen misligholdte lån, men ett av tre forbrukslånskrav var eldre enn fem år. Det er altså lån som har sitt utspring i tiden før de nevnte tiltakene ble iverksatt. Hypotesen er at færre vil havne i store betalingsvansker fremover som følge av nye lån fra banken.
Finans Norge ser det slik at skyldneren ideelt sett, gjennom en gjeldsordning, ikke bare skal få orden på sin uhåndterlige gjeldssituasjon, men også få et mer aktivt forhold til sin privatøkonomi. På denne måten blir man bedre rustet til å ivareta egen økonomi etter endt gjeldsordning.
– Dersom flere får verktøy til å ivareta egen økonomi, vil færre ha behov for endringer i gjeldsordningsperioden og samfunnet være spart for ressursbruk. Vi har derfor foreslått at det bør innføres krav om å ha gjennomført obligatorisk kurs i personlig økonomi, fortrinnsvis med etterfølgende bestått test under en gjeldsordningsperiode, sier Nergård.
Finans Norge mener det er viktig at personer som har betalingsproblemer får hjelp så tidlig som mulig. Sammen med NAV har bankene flere virkemidler som kan tas i bruk for å bidra til å få økonomien på rett kjøl igjen og NAV og Finans Norge samarbeider om å nå ut til allmenheten med dette budskapet. Vi har også et fellesprosjekt der vi setter søkelys på bedre rådgivning.
