– Reduksjonen i forbruksgjelden kan være en kombinasjon av store utgifter til strøm, økte lånerenter og at januar har vært preget av nedstengning av samfunnet. I tillegg spås det ytterligere renteøkninger fremover, noe som også kan ha lagt en demper på forbruket, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Det er særlig reduksjon i ikke-rentebærende rammekreditt som utgjør nedgangen. Rentebærende rammekreditter er stabil og tyder på at forbrukerne klarer å betale det de bruker av rammekreditten ved forfall.
Samfunnet åpner opp
Det er varslet at det kommer betydelige lettelser i restriksjonene i dag. Det betyr at vi går vi tilbake til en stadig mer normalisering av samfunnet med økt aktivitet som også medfører økning i forbruket. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det kan ligge et oppdemmet forbruksbehov i befolkningen. På slutten av fjoråret, da restriksjonene ble færre, var det for eksempel også mer reisevilje blant nordmenn.
– Det blir spennende å se hvordan økningen i forbruket slår ut i kredittkortbruken utover våren, sier Gry Nergård og fortsetter:
– Vi tror likevel ikke at det blir en nevneverdig økning. Mange har oppsparte midler som de sannsynligvis vil bruke. Dessuten er det lagt inn flere restriksjoner i muligheten til å ta opp usikret gjeld, og det vil naturlig nok regulere bruken.
Forbrukerne vil ha kontroll
Nergård mener at myndighetenes tiltak for å regulere opptaket av usikret gjeld trolig også har medført at forbrukerne har blitt mer bevisste på kredittkortbruken.
– Dette har hatt en positiv effekt fordi folk har blitt påminnet om hvor viktig det er å ha kontroll på gjelden sin.
Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.
Usikret gjeld: Begrepene som brukes
Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.
- Ikke-rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er forfalt til betaling.
- Rentebærende rammekreditt: Benyttet rammekreditt som ikke er betalt ved forfall.
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.