Foto: parradee / Adobe stock
Forventningsbarometeret for 1. kvartal 2022 viser et fall i den økonomiske fremtidstroen i norske husholdninger. Årets første måling viser at synet på landets økonomi trekker ned fremtidsutsiktene, samtidig er forventningene til norsk økonomi de neste 12 måneder fortsatt på et høyt nivå.
Vi så et kraftig oppsving i fremtidstroen gjennom våren 2021 fra krisenivåene målt 3. og 4. kvartal 2020, men nå faller hovedindikatoren tilbake fra 11 til 5,5.
Det er særlig nedgang i de laveste inntektsgruppene, og for de med lavest utdanningsnivå. Nedgangen er geografisk bredt basert, men mest markert i Sør- og Vest-Norge. Respondenter i Oslo/Akershus har det mest positive fremtidssynet, til tross for nedgang også i denne regionen.
|
|
4.kvartal 2021 |
1.kvartal 2022 |
|
Hovedindikator |
12,8 |
1,8 |
|
Hovedindikator (justert) |
11,0 |
5,5 |
– En rask innhenting i nordmenns fremtidsforventninger i løpet av 2021, avløses nå av en mer avdempet optimisme. En kombinasjon av høye strømpriser og til dels også høyere rentekostnader for de med boliglån har nok bidratt til å dempe optimismen blant norske husholdninger. Men samlet sett er hovedindikatoren i årets første måling fortsatt i positivt terreng, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar Public.
Bryter vi tallene ned på aldersgrupper, inntektsnivå, utdanningsnivå, geografi eller kjønn, ser vi den samme trenden i alle grupper. Vi er blitt mindre positive. Blant annet faller vår forventning til «landets økonomi neste år» kraftig.
Vi ser imidlertid store forskjeller innad i gruppene. Det er særlig forventningene i lavinntektsgruppene som har falt mest. Det er denne gruppen som er minst positive til fremtiden for «egen økonomi».
– Vi tror forklaringen på at lavinntektsgruppene ligger lavest er at disse treffes hardest av strømprisene og høyere rentekostnader, sier Idar Kreutzer.
På spørsmål om hva husholdningene vil bruke mer penger på om økonomien bedrer seg, er det særlig tre ting som trekkes frem. Vi vil reise mer og vi vil pusse opp, samtidig holder spareønsket seg høyt.
– Det er interessant å merke seg at ønsket om å nedbetale ekstra på lån faller, og er ganske lavt prioritert hvis husholdningene får bedre økonomi. Det er andre spareformer vi ønsker å benytte ved siden av å reise mer og pusse opp. Dette viser at husholdningene totalt sett har god kontroll på egen økonomi, sier Kreutzer.
Indikatoren for investeringer ble for første gang inkludert i undersøkelsen i 2000. I løpet av de siste fem årene, og særlig under pandemien, har denne indikatoren hatt en stigende trend.
Ønsket om å bruke mer penger på reise er det høyeste siden inngangen på pandemien. Det er den indikatoren som ligger absolutt på topp i denne målingen.
– Det er ikke overraskende etter en periode der reising har vært svært begrenset. Nå ser vi slutten på pandemien og da vil vi bruke mer penger på ferier, avslutter Idar Kreutzer i Finans Norge.
