Dette er en kommentar fra Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch
Oppstarten av et nytt år betyr også oppstart av en ny periode for mange av de løpende avtalene dine. Har du lest dem? Og forstår du hva som står der? Er EPK, IPS, forvaltning, misligholdsbeføyelser, naturalytelse og mangelsbedømmelse kjente og greie begreper for deg? Eller helt gresk?
De fleste av oss har mange slike løpende avtaler. Forsikringer, boliglån, spareavtaler, bredbånd, telefon, husleiekontrakt, treningsstudio, skolekontrakt, barnehage, SFO, månedskort til tog eller buss og så videre. For ikke å snakke om strøm. Du merker ikke så mye til det, du får gjerne bare e-faktura med beløp og betalingsfrist. Selve avtalen som du signerte på, kanskje for mange år siden, ligger gjerne som en PDF-fil et eller annet sted på PCen din.
Antakelig har du aldri lest disse avtalene. Kanskje da du signerte kontrakten, men undersøkelser viser at vi er svært dårlige til å lese det vi skriver under på. For noen år siden ble det påvist at nordmenn er de som er dårligst til å lese avtalevilkår av alle i Europa. Det var ingen forklaring på dette, men vi kan jo tenke oss at det er fordi nordmenn generelt har tillit til at de blir ivaretatt av forbrukerrettigheter og forbrukermyndigheter dersom det skulle oppstå et problem som virker urimelig eller urettferdig.
Hvis du likevel begynner å lese avtalene, tar det kanskje ikke så lang tid før du støter på ord som du ikke forstår. Og motivasjonen til å lese daler fort når du ikke skjønner det du leser. Ingen annen bransje har så mange avtaler med så mange forbrukere i så mange aldre i hele landet som finansbransjen. Tenk gjennom selv hvor mange avtaler du egentlig har med banken: kontoavtale, boliglån, kredittkort, spareavtale og kanskje også billån. Og med forsikringsselskapet: Boligforsikring, innboforsikring, bilforsikring, livsforsikring, helseforsikring og pensjonssparing, muligens?
For noen år siden tok livsforsikringsselskapene et oppgjør med seg selv, og gikk gjennom de fagbegrepene som ble benyttet både i avtale, brev og annen informasjon om et så viktig tema som pensjon. Funnene var temmelig nedslående, for se bare hva de fant: avkastningsrisiko, dødelighetsarv, fortsettelsesforsikring, grunnlagsrente, hybridpensjon, kollektivportefølje, overlevelsesrente, premiereserverisikovirkning og seleksjonsfradrag, blant annet.
I tillegg fant de paradokser som at når forsikringsselskapene snakker om «premie» er det ikke en gevinst du får, men det du betaler for å være forsikret. Og du «tegner» en forsikringsavtale, du skriver ikke under på den. Hvor kommer det fra, liksom.
Avtaler, informasjon og brev ble gjennomgått, og vanskelige ord ble forsøkt erstattet. Så sto man der i spagaten mellom hensynet til at avtalene må være presise rent juridisk i tilfelle noe skjer (og det gjør det jo, det er derfor vi har forsikring!), og hensynet til at kundene må forstå hva som står der.
Det ble laget en ordliste over ord og uttrykk som ligger på Finans Norge sin hjemmeside som både de som jobber med språk i forsikring kan bruke, og som du som kunde kan slå opp i dersom du likevel skulle støte på ord du ikke forstår.
I erkjennelsen av at vanlige folk trolig ikke begriper hva forsikringsselskapene snakker om, og at det er fryktelig dumt ettersom pensjon og forsikring er svært viktige tema for folk, vedtok selskapene selv et Språkløfte:
«Finansnæringen i Norge skal skrive enklere og mer forståelig om pensjon slik at forbrukerne kan ta gode og informerte valg for sin egen framtid.»
Sjekk selv og se om ditt forsikringsselskap oppfyller løftet. Si fra til dem dersom du mener de bør forbedre seg!
Kanskje du får premie?
