Finansdepartementet har gitt avklaringer til forståelsen av Finanstilsynets rundskriv om krav til bankenes IRB-modeller. Klargjøringen er sentral i vurderingen av rundskrivets status, mener Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
og kapitalmarked i Finans Norge.
I juni 2021 kom Finanstilsynets rundskriv om IRB-modeller. Finans Norge pekte på at rundskrivet på sentrale punkter var i strid med EU-regelverket, og således i brudd med Norges EØS-forpliktelser. Finans Norge har i brev 22.06.21 påpekt at selv om et rundskriv som sådan ikke utgjør en rettskilde, innebærer det en unødig og betydelig regulatorisk usikkerhet når det inneholder eksplisitte krav fra Finanstilsynet som ikke anses å samsvare med gjeldende norske EØS-forpliktelser.
I et brev til Finanstilsynet 13. januar om IRB-rundskrivet gir Finansdepartementet noen sentrale avklaringer til forståelsen av rundskrivet. Departementet viser til at rundskrivet er ment å tydeliggjøre Finanstilsynets praktisering av IRB-regelverket, men presiserer samtidig at i konkrete vedtak overfor bankene vil tilsynet måtte hjemle eventuelle krav i lov eller forskrift som gjennomfører det aktuelle EU/EØS-regelverket. Departementet har også vedlagt Finans Norges brev 22.06.21 for tilsynets vurdering.
– Vår forståelse er at Finansdepartementet nå klargjør at rundskrivet bare skal anses som informasjon om regelverkspraktisering, og ikke er et regelverk i seg selv. En tydeliggjøring av denne forskjellen er sentral i vurderingen av rundskrivets status, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
– Rundskrivet utgjør altså ingen rettskilde og kan ikke vises til som hjemmelsgrunnlag, og denne presiseringen er svært viktig. Dersom Finanstilsynet nå skal beslutte enkeltvedtak mot bankene, må da tilsynet hjemle dette i konkret lov og forskrift som gjennomfører relevante EU/EØS-bestemmelser, understreker han.
