Strømpriser og rentehevinger demper nordmenns fremtidsutsikter

– Ved forrige måling så vi en rekordhøy tro på landets økonomi fremover. Nå har denne sunket noe, samtidig som vi ser at folk ikke lenger har like stor tro på egen økonomi neste år. Det kan ha sammenheng med både renteøkning, høye strømpriser og usikkerhet rundt hvordan endringene i statsbudsjettet vil slå inn for husholdningene, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS.

Den justerte hovedindikatoren har ved denne målingen styrket seg, men troen på egen økonomi er ikke like sterk som ved forrige kvartal, verken når man ser bakover siste år eller fremover ett år. I tillegg har troen på hvordan landets økonomi vil utvikle seg neste år svekket seg sammenlignet med forrige kvartal.  Det som gjør at hovedindikatoren likevel styrker seg er at delindikatoren «landet siste år» har gått fra – 17 til + 5.

– Folk flest har sett at landet har klart seg bedre gjennom pandemien enn det man først fryktet. Støttetiltakene har hatt ønsket effekt og de fleste som har vært i jobb har klart seg godt gjennom krisen og veldig mange har også en betydelig større sparesaldo nå enn før pandemien, sier Kreutzer.

Avventende til å bruke penger

4. kvartalstallene viser ingen tegn til at folk nå ser for seg den helt store kjøpefesten. Riktignok går folks spareintensjoner litt ned, men de fleste har en avvendende holdning til å bruke ekstra kapital på større innkjøp, reise og oppussing.

– Med den første rentehevingen i september, og det faktum at flere hevinger er på vei, holder nok mange litt igjen for å se hvordan privatøkonomien utvikler seg. Spesielt i aldersgruppen 60+ og de med lavest inntekt har det nå blitt flere pessimister enn ved forrige måling. Her er det nok mange som husker tidligere renteøkninger og konsekvensen av disse, sier Kreutzer. 

Politisk tilhørighet påvirker optimismen

Ved denne målingen har forventningsnivået blant de borgerlige sunket, mens det har økt blant de rødgrønne. Dette understøtter teorien om såkalt «partisan bias» som man har observert blant annet i USA.

– De som har sine kandidater i regjering, ser mer positivt på utviklingen enn de som har sine kandidater i opposisjon. Det blir spennende å følge utviklingen ved neste måling i første kvartal neste år, sier Kreutzer.

Han tror mange nå vil følge spent med på budsjettforhandlingene frem mot jul, og ikke minst hvordan smittesituasjonen utvikler seg gjennom vinteren.

– Begge disse forholdene vil påvirke folks fremtidstro og hvordan de disponerer sin økonomi fremover, avslutter Idar Kreutzer i Finans Norge.

Forventningsbarometeret 2020/2021

Målingen for 4. kvartal er i perioden 28. oktober til 4. november 2021.