Statsbudsjettet: Saker av betydning for finansnæringen

12. oktober 2021 la regjeringen Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. 

Saker med betydning for finansnæringen. Se også egen seksjon "Finans Norge mener".

Finansskatt

Skatteinntektene fra den særnorske finansskatten øker med nærmere 20 prosent fra 2021 til 2022. I skatteforliket var det bred politisk enighet om at skatten skulle innbringe 3,5 milliarder kroner. Neste år er den oppe i nesten 6 milliarder. Det er skuffende, mener Finans Norge. 

Se også: Finansskatten øker til nye høyder

Digitalisering

Regjeringen foreslår å bevilge 1,8 milliarder kr til nye digitaliseringstiltak, som skal forenkle og effektivisere offentlig sektor, gi bedre offentlige tjenester og styrke IT-sikkerheten.

Regjeringen foreslår blant annet 231,7 millioner kroner til norsk deltakelse i EU-programmet DIGITAL 2021-27, som er EUs nye program for digital omstilling. Deltakelse i programmet vil gi norske bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer tilgang til ressurser innenfor områder som kunstig intelligens, superdatamaskiner, cybersikkerhet og avanserte digitale ferdigheter

I tillegg foreslås det å styrke innsatsen mot digitalt utenforskap gjennom en bevilgning på 13 millioner til strategien Digital hele livet. 

Se også: Viktig å satse på digital deltakelse og inkludering

Invest in Norway er foreslått styrket med 3 millioner, for å legge til rette for investeringer i databasert verdiskaping og datasentre i Norge.

Digital sikkerhet

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) med 6,2 millioner kroner i 2022 for å opprettholde den nasjonale evnen til å beskytte høygradert informasjon. Tiltaket innebærer bemanning av et nasjonalt kompetansemiljø for anvendt kryptologi og analyse og evaluering av kryptoalgoritmer.

Lavere formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget og fortsette nedtrappingen av skatten på arbeidende kapital. Samtidig økes formuesskatten på de dyreste boligene. I 2022 foreslås det å redusere formuesverdien av aksjer- og driftsmidler til 50 pst. av formuesskattegrunnlaget. Samtidig økes bunnfradraget til 1,6 mill. kroner. Regjeringen foreslår også enkelte utvidelser i grunnlaget for å betale formuesskatt. Verdsettelsen av fritids- og sekundærboliger og dyre boliger økes, og en etablert praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser verdsettes for lavt, oppheves.

Opsjonsbeskatning

Regjeringen foreslår en ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfase, i tråd med forslaget som har vært på høring. Skattlegging vil kun skje når aksjene realiseres, og da fullt ut som aksjeinntekt. Den nye ordningen gjøres tilgjengelig for flere selskaper ved at grensen for antall ansatte, driftsinntekter, balansesum og alder på selskapet økes til samme nivå som i den gjeldende svenske ordningen. Ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper som ble innført i 2018, men med en overgangsordning.

Aksjer – ansattes kjøp i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen foreslår at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes til 30 prosent av markedsverdien av aksjen. Maksimal verdi på 7 500 kroner per ansatt i året videreføres. Finans Norge støtter tiltaket som bidrar til økt medeierskap.

Kapitaltilgang for omstilling

For å gi norske bedrifter tilgang til låne-, garanti- og egenkapitalordninger fra EU legger regjeringen opp til en bred deltaking i InvestEU programmet. Det er satt av 192 millioner til norsk deltaking. I budsjettet foreslår regjeringen å videreføre Grønn plattform, og setter av 252,7 millioner til en ny utlysningsrunde. Nysnø Klimainvesteringer AS vil få tilført 900 millioner i 2022, og kapitalen vil øke til 3,3 milliarder kroner.

Økning i CO2-avgift

Regjeringen foreslår å øke avgiften fra 591 i år til 766 kroner per tonn CO2 i 2022, som er i tråd med en kronemessig lineær opptrapping til det varslede nivået på 2 000 kroner i 2030. Finans Norge mener en økning i CO2-avgiften er en viktig driver i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Klimarisiko som prioritert område for Finanstilsynet

I tråd med anbefalingene i veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen, har regjeringen identifisert klimarisiko som en av de viktige prioriteringene for Finanstilsynet i 2022. Finans Norge mener det er viktig at klimarisiko blir en del av tilsynet i finansforetakene, og at Finanstilsynet både har den kompetansen og ressursene som kreves for å følge opp klimarisiko som tema, og hjelper finansforetakene med veiledning og støtte for å gjøre gode klimarisikovurderinger.

Husbankens låneramme

Regjeringen foreslår å øke husbankens låneramme til 19 milliarder, noe som er 3 milliarder høyere enn før pandemien. Startlån prioriteres først innenfor lånerammen. I tillegg foreslås det at Husbanken kan bruke inntil 1 milliard kroner på lån til boligkvalitet og utleieboliger i distriktskommuner.

Leie-til-eie

Regjeringen foreslår en endring i skattereglene for boligselskap som øker grensen for hvor stor andel av boligene som kan leies ut innenfor leie til eie. Regjeringen foreslår at leie til eie-kontrakter som er innenfor 30% av selskapets totale inntekter ikke skal regnes som eksterne leieforhold i forhold til utleiegrensen på 15%. Regjeringen foreslår også en tidsavgrensning på 5 år for utleieperioden. Saken var på høring i vår.

NAV

Regjeringen foreslår å sette av 13 millioner kroner til å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning.

Finans Norge mener det er bra at det satses på gode digitale løsninger for økonomisk rådgivning hos Nav. Med bakgrunn i den høye arbeidsledigheten pga. pandemien innledet Finans Norge et samarbeid med Nav tidligere i år for å gjøre veien kortere for de som sliter økonomisk. Finansnæringen og NAV har mange hjelpemidler til dette formålet og begge driver utstrakt økonomi- og gjeldsrådgivning. Finansnæringen har utviklet gode digitale rådgivingsløsninger, og en bedre samhandling mellom bankene og NAV krever at begge parter har effektive digitale verktøy.

I forslag til endringer i gjeldsordningsloven som ble sendt ut på høring 11.oktober, foreslås det blant annet at de som har behov for sosialfaglig oppfølging i forbindelse med en gjeldsordning, skal i større grad få råd og veiledning hos økonomisk rådgiver hos Nav. Derfor er det nødvendig å sette av tilstrekkelig med midler til digitale løsninger i Nav.

Trafikkforsikringsavgift for elbiler

Regjeringen foreslår å innføre full sats for trafikkforsikringsavgift for elbiler, noe som innebærer at de avgiftslegges på linje med biler med forbrenningsmotor. Ettersom endringer i trafikkforsikringsavgiften først gjelder fra 1. mars, må det tas inn egne satser i avgiftsvedtaket for 2022 for elbilforsikringer som tegnes eller fornyes før dette tidspunktet.

Flom og skredforebygging

I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen over 660 millioner kroner til flom- og skredforebygging på Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt budsjett, inkludert drift. Dette er en økning på om lag 60 millioner kroner. Økningen vil gi mer til kartlegging og sikring og NVE får større kapasitet til å følge opp kommunene.

Regjeringa foreslår 150 millioner kroner til krise- og hastetiltak i 2022, blant annet til gjennomføring av tiltak etter kvikkleireskredet i Gjerdrum. Videre er det foreslått 25 millioner kroner til skredsikring under Sukkertoppen i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementet sitt budsjett (Svalbardbudsjettet).

I etterkant av det tragiske skredet i Gjerdrum i desember 2020 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som blan annet skulle se på årsakene til skredet. Gjerdrumutvalget leverte den første delrapporten 29. september, og vi har fått svar på hva som forårsaket skredet. Like viktig er utvalget sitt videre arbeid med å vurdere forebygging av ødeleggende kvikkleireskred i hele landet. Utvalget skal levere en samlet rapport i form av en offentlig utredning (NOU) innen 31. januar 2022. Først da har vi et bedre grunnlag for å vurdere om det bør gjøres endringer i regelverk eller praksis.

Trafikksikkerhet

Regjeringen foreslår å bevilge 77,1 millioner kroner som tilskudd til trafikksikkerhetsformål, blant annet 61 millioner kroner til Trygg Trafikk.

Gledelige bidrag til kompetanseløft og bedring av utdanningstilbud

Regjeringen foreslår blant annet:

• Øke bevilgningene til 149,5 millioner kroner for tilskudd til fleksible studietilbud gjennom Direktoratet for kompetanse og høyere utdanning (HK-dir.).
• Økning på 62,5 millioner kroner til tiltak som skal bidra til bedre kvalitet i høyere utdanning. Midlene skal brukes til ulike prosjekter som skal forbedre digital undervisning.
• Bevilge 463,8 millioner kroner til å videreføre og trappe opp utdanningskapasitet ved universiteter og høyskoler, inkludert 4 000 studieplasser i forbindelse med Utdanningsløftet 2020.
• Følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med til sammen 1 milliard kroner i 2022, og blant annet øremerke midler til arbeid for teknologiløft og kvalitet i høyere utdanning.
• Bevilge 20 millioner kroner til å gjøre utdanningsstøtten mer tilgjengelig og relevant for voksne i jobb.

Finans Norge støtter økte bevilgninger til tiltak som skal bidra til et bedre utdanningstilbud. Det er viktig at studietilbudene blir fleksible, digitale og tilpasset arbeidslivet. Det er også viktig at vi øker kompetanse innenfor de områdene som næringslivet etterspør. Finans Norges undersøkelse om finansnæringens behov for kompetanse og arbeidskraft i årene fremover, viser at finansbedriftene har et udekket kompetansebehov innenfor en rekke fagområder. Kompetansebehovet er størst innenfor bærekraft og klimarisiko, forretningsutvikling, etterlevelse/compliance, datateknologi og dataanalyser. Det er viktig at vi legger til rette for at flere kan ta utdanning, og på denne måten bidrar til å dekke kompetansegapet i norsk næringsliv.

Likestilling og mangfold

Finans Norge er positive til at det foreslås 73 millioner kroner til å gi fedre med opptjent rett til foreldrepenger åtte uker med foreldrepenger, og at far fra 2. august 2024 skal kunne ta ut ti uker, uavhengig av mors aktivitet. Dette vil styrke likestillingen på arbeidsplassen og skape like muligheter for karriere.

Det foreslås et videre arbeid med strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021-2024 og bevilgning av 20 millioner kroner av Forskningsrådets avsetninger til en tverrsektoriell satsing på FoU om likestilling-, ikke-diskriminering og mangfold. Dette er Finans Norge positiv til og mener det vil gi et økt kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet innenfor likestilling og mangfold.

Styrking av Forbrukertilsynets arbeid med åpenhetsloven

Regjeringen foreslår å øke Forbrukertilsynets bevilgning med 10  millioner kroner. Bevilgningen skal benyttes til tilsyn og veiledning med åpenhetsloven.

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2021 med ikrafttredelse 1. juli 2022. Loven innebærer at mer enn 8000 norske virksomheter må gjøre aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter i verdikjeder. Arbeid med å integrere og gjennomføre aktsomhetsvurderinger vil kreve tid og god veiledning fra tilsynet. Forbrukertilsynet må benytte ressurser og prioritere veiledning til virksomhetene før det benyttes sanksjoner mot virksomheter som ikke følger reglene. Finans Norge mener at tilsynet må ha god tid til veiledning og foreslår at ikrafttredelse av loven utsettes til 1. januar 2023.

Gjennomføring av EU/EØS-regler

I Finansmarkedsmeldingen beskriver regjeringen at et velfungerende indre marked er av stor betydning for Norge, noe som forutsetter at relevante EU-regler raskt tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. For norsk finansnæring er det viktig å være del av det indre markedet for finansielle tjenester, og dermed viktig at EØS-avtalen fungerer godt. Det krever at norske myndigheter prioriterer et aktivt arbeid med avtalen.

Finans Norge kan konstatere at etterslepet med innlemmelse av rettsakter på finansområdet i EØS-avtalen har økt fra ca 100 for et år siden, til ca 130 rettsakter i dag. Dette er i seg selv bekymringsfullt. Høsten 2020 ble det understreket i Nasjonalbudsjettet at 100 rettsakters etterslep var «større enn vanlig». Når det i årets Nasjonalbudsjett beskrives at det er et etterslep på ca 130 rettsakter, sies det ingenting om at dette er uvanlig. Innebærer det at norske myndigheter har slått seg til ro med 130 utestående rettsakter som en ny normal? Finans Norge ser med uro på en slik utvikling. Det er grunn til å vente seg en økning i etableringen av nye rettsakter med EØS-relevans i EU-systemet. Det krever at innlemmelsestakten øker framover.