Statsråd Hadja Tajik i Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i VG 2. desember 2021 at regjeringen har besluttet å fremskyve innføringstidspunktet for pensjon fra første krone til 1. januar 2022. Det er lagt opp til en kort overgangsperiode på kun et halvt år.
Det ble allerede i forrige stortingsperiode klart at et flertall på stortinget støttet innføring av pensjon fra første krone fra 2023. Men regjeringen signaliserer altså nå at innføringen fremskyves.
Innføring av pensjon fra første krone kan blant annet bidra til at regelverket for pensjon i folketrygden og private tjenestepensjon blir likt. Pensjon vil dermed opptjenes fra fylte 13 år for alle som jobber i bedrifter med krav til tjenestepensjon. I dagens regelverk for bedrifter med innskuddspensjon kan arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere som jobber mindre enn 20 prosent stilling unntas fra pensjonsopptjening. I tillegg kan arbeidsgiver unnta fra pensjonsopptjening den delen av inntekten som er under en ganger grunnbeløpet i folketrygden (det såkalte 1 G fradraget som pt utgjør 106.399 kroner). Disse unntakene vil nå avvikles.
Finans Norge har vist til at endringene for pensjonsleverandørene kan gjennomføres raskt, og vil etter beste evne bistå arbeidsgivere med en effektiv gjennomføring.
Den korte innføringsperioden gjør at arbeidsgivere nå må gjennomføre endringene fra nyttår frem til sommeren. Da saken var på høring tidligere i år ble det stilt spørsmål ved om arbeidsgivere skulle kompenseres for økte kostnader som følge av overgangen til pensjon fra første krone. Av signalene som fremkommer i VG-artikkelen, ser det ikke ut som regjeringen tenker innføre noen slik kompensasjon.
Regjeringen la 18. juni 2021 frem forslag til lovendringer om pensjon fra første krone i private tjenestepensjonsordninger. Forslaget vil kunne innebære økt tjenestepensjon for mange arbeidstakere i privat sektor, og vil kunne påvirke pensjonskostnadene for mange arbeidsgivere.
