Jobbskapertallet 84 600: Privat sysselsetting øker raskest

Publisert

Personer som samarbeider på kontor foran pc-skjermer. Foto.

Jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: Jacob Lund / Adobe Stock

For første gang siden før pandemien vokser privat sysselsetting nå raskere enn offentlig. Finans Norges jobbskapertall viser en oppgang på hele 84 600 i antall sysselsatte det siste året per 3. kvartal 2021. Det siste året har det vært jobbvekst i hele landet og i alle næringer, og jobbtallene er nå tilbake på før-korona nivå.

Det er anslått et behov for om lag 1 million nye jobber innen 2050. Dette tilsvarer 25 000 nye jobber hvert år i gjennomsnitt. Anslaget er naturlig nok usikkert, men Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet.

Jobbskapertallet: 84 600

Norge hadde en oppgang på 84 600 i antall sysselsatte det siste året per 3. kvartal 2021. En uvanlig sterk vekst i antall sysselsatte i siste kvartal kan indikere at antall sysselsatte er på linje med målsatt nivå. Samtidig har privat sektors andel av sysselsatte blitt redusert med ett prosentpoeng sammenlignet med samme periode for to år siden.

– Det er gledelig å se at sysselsettingen øker markert, og at økonomien er i ferd med å normaliseres etter at de strenge korona-tiltakene er avviklet. Vi skal likevel være oppmerksomme på forskyvningen fra privat sektor til offentlig sektor. Vi trenger mange nye bærekraftige og lønnsomme jobber i privat sektor i årene som kommer, sier administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer.

Vekst i alle næringer og regioner

Tall fra SSB viser sterk vekst i konsum fra husholdninger samt vekst i bruttonasjonalproduktet på 2,6 prosent i tredje kvartal for fastlands-Norge. Både på årsbasis og i kvartalet ser vi nå også en betydelig vekst i antall sysselsatte. Tallene basert på siste periode viser nå at en hoveddel av veksten har kommet i privat sektor.

Oppdemmet etterspørsel har gitt særlig vekst for næringer innen varehandel, tjenesteyting og for serveringsvirksomhet. Dette er også næringer som særlig ble påvirket av korona-restriksjoner. Transportsektoren ble også truffet av tiltakene, men her ser vi kun en begrenset årsvekst pr siste kvartal.

I tillegg viser alle regioner nå en betydelig jobbvekst. I Oslo og Viken har veksten tatt seg særlig opp sammenlignet med årsvekst målt ved forrige kvartal. Oslo var også et av fylkene som opplevde særlig stort tap av arbeidsplasser ved innføring av koronatiltakene.

Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Vi ser nå at jobbtilgangen er større enn jobbavgangen i alle private næringer og disse bruttostørrelsene er nå større enn foregående kvartal. I tillegg til betydelig jobbvekst, kan det også nevnes nivået på antall ledige jobber er på et høyt nivå, og flere bedrifter opplever kapasitetsproblemer knyttet til å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

– Tilgang på kvalifisert arbeidskraft blir en nøkkelfaktor fremover. Det er viktig at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet styrkes for å øke etter- og videreutdanningskapasiteten, og at regelverk og incentiver rettes inn mot den omstillingen vi bare har sett begynnelsen av. Vi må også bidra til at bedriftenes kapitaltilgang styrkes, slik at det kan investeres i nyskaping og vekst, avslutter Kreutzer.

Om behovet for 25 000 nye arbeidsplasser pr år

Måltallet er basert på følgende regnestykke med NHO og SSB som kilder. Det består av to deler:

  • Hvor mange jobber behøves årlig for gitt befolkningsvekst (SSBs MMMM-alternativ), og videreførte sysselsettingsrater og timeverk/ansatt/år.
  • Regjeringens inndekningsbehov i NPM17, dvs 15% økning i timeverkene, omsatt til antall jobber hensyntatt videreført timeverk/ansatt/år.


Disse beregningene, både våre og NPM17s, ble basert på SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2016. Deretter kom det nye, med betydelig lavere innvandring og dermed befolkningsvekst. Det ga lavere tall i "referansebanen" som i dag er nærmere 600 000 nye jobber netto innen 2050. Hvorav om lag halvparten skyldes befolkningsvekst, resten inndekning. Grovt sett blir det 20 000 årlig, fordelt med 2 av 3 i privat sektor.

Samtidig vil en eldre befolkning (færre innvandrere), vil gi et større inndekningsbehov pga aldring. Dette er komplekst å beregne. Derfor bruker vi fortsatt regnestykkene basert på NPM17 i vår referansebane som tilsier 25 000 nye jobber hvert år. Hovedformålet med jobbskapertallet er å se på trender: Evner Norge å skape flere og lønnsomme arbeidsplasser over tid.

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.