Tirsdag 12. oktober legger den avtroppende regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Finans Norge forventer at dette blir et budsjett som legger opp til verdi- og jobbskaping i privat næringsliv.
Norge må skape 25 000 flere arbeidsplasser i året for å opprettholde velferdsnivået. Finans Norges siste jobbskapertall viste at all netto jobbskaping gjennom pandemien har kommet i offentlig sektor. For en liten åpen økonomi som vi har i Norge, vil det være helt avgjørende for fremtidig sysselsetting, også i offentlig sektor, at vi har en konkurransedyktig privat sektor som kan skape verdier, sikre eksportinntekter og skape tusenvis av nye, grønne jobber.
Finans Norge forventer derfor at dette blir et budsjett som prioriterer vekstfremmende tiltak som bidrar til nye arbeidsplasser og grønn konkurransekraft i norsk økonomi. Det er et hastende behov for å legge forholdene til rette for at privat næringsliv kan omstille Norge og norsk økonomi i en bærekraftig retning. Bærekraftig i et klimaperspektiv og bærekraftig for offentlige finanser.
Vi forventer et budsjett som prioriterer bedre tiltak som vil:
Det må skapes nye arbeidsplasser og bygges grønn konkurransekraft. Neste års statsbudsjett må bidra til å øke omstillingsevnen i norsk økonomi, legge til rette for utvikling av nye teknologier og forretningsmodeller og stimulere den økonomiske aktiviteten.
Ny vekst og nye arbeidsplasser må i størst mulig grad komme i selskaper og næringer som har løsninger på klimautfordringene eller i selskaper som klarer å omstille seg til et lavutslippssamfunn. Staten legger rammene, men omstillingen må skje i privat sektor. Statsbudsjettet må inneholde konkrete tiltak for å skape insentiver for næringslivets og finansnæringens innsats for grønn omstilling. God håndtering av klimarisiko og konkrete tiltak for å dreie privat kapital i en bærekraftig retning vil være viktig for at finansnæringen skal kunne spille sin viktige rolle i det grønne skiftet.
Konsekvensene av klimaforandringene gjør seg allerede gjeldende og utgjør en stor samfunnskostnad. Satsing på forebygging må styrkes. Staten må i større grad ta ansvar for å bistå kommunene i håndtering og tilpasning av klimarelaterte skader som flom og skred.
Mer enn 85 prosent av norske bedrifters finansiering kommer fra finansnæringen. Et velfungerende kapitalmarked og gode finansieringsløsninger er avgjørende for at næringslivet skal komme seg ut av pandemikrisen og skape de arbeidsplassene vi trenger i årene fremover. Det er viktig å videreføre oppfølgingen av anbefalingene fra Kapitaltilgangsutvalget, og sørge for stabile og gode rammebetingelser for de som skal finansiere omstillingen. Et forenklet og effektivt næringsrettet offentlig virkemiddelapparat vil være viktig i veien ut av krisen, men det må innrettes slik at det mobiliserer og ikke fortrenger privat kapital.
Koronakrisen viste oss verdien av gode digitale løsninger. Det allerede velutviklede samarbeidet mellom finansnæringen og det offentlige var avgjørende for at vi kjapt fikk på plass nødvendige tekniske løsninger i krisehåndteringen. Det må settes av tilstrekkelig ressurser til videreutvikling av offentlig-privat digitalt samarbeid. Felles løsninger har allerede spart samfunnet for masse tid og penger. Her er det stort potensiale. Det er viktig å sørge for at regelverk og virkemidler ikke bare bidrar til gode løsninger, men sørger for at disse faktisk kan tas i bruk av offentlig sektor.
Med økt digitalisering, følger også økt sårbarhet. Det må satses mer på bekjempelse og forebygging av cyberkriminalitet og annen økonomisk kriminalitet. Her er et godt samarbeid mellom næringsliv og det offentlige avgjørende.
Omstilling av økonomien, krever også omstilling av kompetanse. Det må investeres i forskning og kompetansebygging som i større grad reflekterer næringslivets behov i dag og i fremtiden.
For fremtidig verdiskapning i Norge og utvikling av den norske velferdsstaten, er det avgjørende viktig at Norge er en integrert del av det europeiske samarbeidet. Norsk næringsliv er helt avhengig av tilgang til det indre marked. Kapital flyter fritt over landegrensene og norsk finansnæringen er en integrert del av det internasjonale kapitalmarkedet. Vår tids største utfordring, klimautfordringen og bærekraftig omstilling, er et globalt problem og kan bare løses gjennom globale fora.
Derfor bør statsbudsjettet også reflektere en økt satsing på deltagelse i europeiske samarbeidsorgan og en økt tilstedeværelse der Norge har en påvirkningskraft i EUs organer. Herunder å sette tilstrekkelig rammer og garantier for at InvestEU skal bli virksomt i Norge. Dette er et program der offentlig garantier utløser økt finansiering av oppstartsvirksomheter i Norge som øker innovasjon i næringslivet for omstilling og bærekraft. Dette er et sentralt virkemiddel i EU som må få sin rettmessige plass i Norge.
