EU-kommisjonen har i dag publisert forslag til gjennomføring av siste del av bankenes kapitalkravregelverk, også kjent som Basel III. Forslaget er svært omfattende, og Finans Norge vil nå arbeide systematisk for å identifisere problemstillinger som kan være særlig relevant for norske forhold.
Forslaget til gjennomføring av siste del av Basel III-regelverket representerer sluttfasen på det arbeidet som ble påbegynt etter finanskrisen for å styrke bankenes soliditet. Det meste av dette regelverket er allerede iverksatt i EU, og er gjeldende i Norge i norsk rett.
Forslaget omhandler i hovedsak ytterligere styrking av bankenes soliditet, rapportering på bærekraftsrisiko og utvidet mandat for tilsynsmyndigheter. Det nye lovforslaget har som hovedformål å bidra til finansiell stabilitet og til stabil finansiering av økonomien etter koronakrisen.
– Gjennomføringen av siste del av Basel III-regelverket i EU er en viktig milepæl, og er også svært relevant for norske banker. Vi skal nå gjennomgå forslaget grundig, og identifisere problemstillinger som kan være særlig relevant for norske forhold, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Kapitalnivået i det europeiske banksystemet som helhet anses som tilfredsstillende, men visse forhold identifisert i etterkant av finanskrisen er ennå ikke løst. Analyser gjennomført av Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) viser stor variasjon i kapitalkrav blant banker som bruker interne modeller for beregning av kredittrisiko som ikke kan forklares i den underliggende risikoen.
Slik variasjon i kapitalkrav undergraver påliteligheten og sammenliknbarheten av bankenes kapitaldekning. I tillegg har mangel på risikosensitivitet i standardmetodene for beregning av kredittrisiko resultert i utilstrekkelige eller uforholdsmessig høye kapitalkrav for visse produkter, aktiviteter og forretningsmodeller.
Det er antatt ikrafttredelse av lovforslaget i EU i 2025, og at det vil innføres overgangsordninger blant annet for nytt gulv for IRB-bankene (med full innfasing i 2030), og for eksponering mot foretak uten offisiell kredittvurdering.
