Rekordlave renter, rask gjeninnhenting i norsk økonomi etter pandemien og et sterkt arbeidsmarked har ført til høyere boligpriser. I Finanstilsynets siste boliglånsundersøkelse kommer det frem at nye lån innvilges med noe høyere gjeldsgrad, men med stabil belåningsgrad.
Boliglånsundersøkelsen viser at det har vært en viss økning i andel nye boliglån der låntaker har gjeld høyere enn 4 ganger årsinntekt. Samtidig viser undersøkelsen at andelen med gjeld høyere enn 5 ganger årsinntekt, som er grensen i utlånsforskriften, avtok noe sammenlignet med 2020.
– En noe høyere andel der gjelden overstiger 4 ganger årsinntekten har trolig sammenheng med utviklingen i boligmarkedet. Boligprisene økte markert frem til i vår, men har nå flatet ut. Det vil også, etter noe tid, kunne bidra til å stabilisere opptakene av nye boliglån, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Undersøkelsen indikerer også at bankene, når de avviker fra forskriftskravene innenfor en fastsatt fleksibilitetskvote, klart prioriterer førstegangskjøperne. Lån gitt til førstegangskjøpere utgjør 11 prosent av innvilget lånevolum for nedbetalingslån som er del av årets undersøkelse, mens av nedbetalingslån som gikk utover ett eller flere krav i forskriften, utgjør lån til førstegangskjøpere hele 26 prosent av lånevolumet, 5 prosentpoeng mer enn i 2020.
– Resultatene fra undersøkelsen viser at fleksibilitetskvotene i utlånsreguleringen fungerer etter intensjonen. Det er viktig at bankene har tilstrekkelig rom til å drive godt bankhåndverk, og sørge for at kredittverdige kunder som ikke nødvendigvis møter alle kravene i utlånsreguleringen kan komme inn på boligmarkedet, særlig førstegangskjøpere, sier Johansen.
Undersøkelsen omfatter 12 000 nye lån med pant i bolig innvilget etter 1. august i 2021, med nær 8 000 nye nedbetalingslån og 4 000 nye rammekreditter.
