DN er på lederplass den 27. september bekymret for at det er en motsetning mellom det å utvikle fremragende kunnskap og det å ta kunnskapen i bruk. Heldigvis er det ingen ting som tyder på at avisen har grunn til bekymring.
Universiteter har tre oppgaver: utvikle kunnskap gjennom fremragende forskning, undervise kunnskapstørste studenter, og ta kunnskapen i bruk gjennom formidling og bidrag til innovasjon og løsninger på samfunnsproblemer. Det er ingen motsetning mellom disse oppgavene. Tvert imot er det mye som tyder på at de forsterker hverandre. Forskningsrådet sier det tydelig i sine innspill til langtidsplanen for forskning og utdanning.
Løsningen på klima og miljøutfordringene finner vi dels i nye teknologier, dels i vår evne til å finansiere nødvendig omstilling og dels i befolkningens vilje og evne til å foreta nødvendige endringer i tide. Det betyr at materialvitenskap for å utvikle bedre batterier er like viktig som å forstå den menneskelige psykologi og samfunnsinstitusjonenes virkemåte.
Utfordringene er like relevante for samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, som for naturvitenskapene og medisin. Kapitalmarkedene, forbrukeratferden, energisystemene, de internasjonale verdikjedene og lovgivningen påvirkes. Det ville være en underlig verden om universiteter og høyskoler definerte seg ut av denne virkeligheten.
“We cannot harness the full potential of business until these meet society´s broader challenges as part of their core purpose.” Dette sitatet er ikke hentet fra en internasjonal miljøorganisasjon, men fra hjemmesidene til Harvard Business School. Det reflekterer en dyp erkjennelse av at samfunnet er et komplekst system, der ting faktisk henger sammen.
Over 8 av 10 blant Finans Norges 240 finansvirksomheter med nær ti tusen milliarder kroner i forvaltningskapital, oppgir at de har behov for mer kompetanse på bærekraft. Bærekraft har passert digitalisering som det området der det er mest behov for ny kompetanse. Det sentrale er koblingen bærekraft og kredittprosesser der klimarisiko skal vurderes. Det gjelder også bærekraft og produktutvikling, risikostyring, juridisk og compliance, der nye risiki skal forstås, og ny regulering må etterleves.
Skift Næringslivets klimaledere er et klimasamarbeid mellom bedrifter i norsk næringsliv. Vi kan bekrefte at kunnskap og kompetanse om bærekraft er sterkt etterspurt i dette samarbeidet. Kompetanseløftet skjer i praksis gjennom etteropplæring og nyansettelser. Det er derfor helt avgjørende for omstillingen av norsk samfunnsliv og næringsliv at universitetene fortsetter med en bred tilnærming til bærekraft i forskning og utdanning.
Våre fremste universiteter skal drive forskning på høyt internasjonalt nivå, de skal utdanne kandidater til offentlig og privat sektor med relevant kunnskap om de utfordringer og oppgaver de møter utenfor universitetet, og de skal bidra til at kunnskapen tas i bruk gjennom formidling og deling av kunnskap med næringsliv og samfunnsliv. En tung og omfattende forskningslitteratur viser at innovasjonskraften øker når fremragende forskere møter oppstartsmiljøer, næringsliv, offentlig sektor og finans.
Det er en styrke at landets ledende universitet klart sier at man vil fortsette forskning i verdensklassen, samtidig som man vil bidra til at studentene kan sette sin læring inn i en samfunnsmessig kontekst, og næringsliv og samfunnsliv inviteres til økt samarbeid og problemløsing.
Det er fullt mulig å definere seg en prinsipiell verden der alt er uavhengig av alt, men heldigvis er det slik at de fleste ser ut til å ønske et godt samspill på tvers av sektorer og profesjoner. Det er inspirerende, og det skaper resultater. Og det er kanskje det vi trenger nå, mer enn noe annet.
