I løpet av juli måned har forbruksgjelden hatt en liten økning, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon. Pr 1.august har nordmenn en total forbruksgjeld på 151,2 mrd kroner. Det er en økning på 1,8 mrd kroner fra 149,4 mrd kroner for en måned siden.
– Som ventet øker forbruksgjelden etter at samfunnet har åpnet opp og mange har vært på ferie. Men økningen er relativt svak og gir ikke grunn til bekymring, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Den totale forbruksgjelden er fortsatt lav og ligger 8,6 mrd kroner lavere enn ved inngangen til året. Da var den 159,8 mrd kroner.
Tallene pr 1. august viser ellers at kredittkortbruken har økt med 1 mrd kroner den siste måneden og er nå på 19,7 mrd kroner. Dette er benyttet kreditt som ikke har forfalt til betaling ennå. Den rentebærende kreditten har gått svakt ned med 0,4 mrd kroner den siste måneden, noe som tyder på at forbrukerne er flinke til å tilbakebetale det de skylder ved forfall.
– Fortsatt er det nok et oppdemmet behov for å øke forbruket etter at vi har hatt en lang tid med nedstengning. Vi forventer derfor at forbruksgjelden vil øke ytterligere utover høsten, sier Nergård i Finans Norge.
Mer informasjon på Norsk Gjeldsinformasjon sine sider.
Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.
Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.
