Det var konklusjonen da Finans Norges arbeidslivsavdeling la frem medlemsundersøkelsen «Fremtidens arbeidsliv i finans», på et digitalt medlemsmøte tirsdag 27. april. To av tre medlemsbedrifter planlegger å gi sine ansatte mulig for hjemmekontor etter pandemien.
Over 70 prosent av arbeidsgivermedlemmene til Finans Norge hadde svart på undersøkelsen, som ble gjennomført i mars i år. I gårsdagens medlemsmøte var over 80 medlemsbedrifter representert for å følge fremleggelsen av undersøkelsen og delta i diskusjonen om hvordan arbeidsorganiseringen vil bli etter pandemien.
– Hovedfunnene viser at bedriftene planlegger for mer fleksible arbeidsmåter fremover, men at kontorlokalene forblir hovedarbeidsplassen. Vi ser et digitalt skifte i næringen; vi har gode IT-systemer og tar i bruk flere digitale samhandlingsverktøy. Det fungerer bra og vi kommer til å fortsette med dette, sier Katarina Lægreid Buzatu, som har hatt ansvaret for undersøkelsen i Finans Norge.
Finansnæringen var før pandemien kommet så langt med gode digitale løsninger for kundebehandling og betalingssystemer, at det faktisk var mulig å stenge kontorer og samtidig holde systemene åpne slik at Norge gikk rundt. Betalingssystemene er samfunnskritiske – kun et fåtall ansatte i finansbedriftene fikk unntak fra hjemmekontor og fikk lov å komme på jobb.
Åtte av ti bedrifter har hatt alle eller flesteparten av de ansatte på hjemmekontor, og to av tre bedrifter planlegger hjemmekontor etter pandemien. De fleste som ikke planlegger det, oppgir at de er usikre på hvordan de løser dette etter pandemien. Det er få som svarer nei til hjemmekontor.
– Undersøkelsen viser imidlertid at det er forskjell på «by og land», og en forskjell på store og små banker. I Oslo og andre storbyer planlegges det for mer hjemmekontor enn i for eksempel mindre sparebanker utenfor storbyene. Bankene har ulike strategier for betjening av kunder og sparebankenes strategi er mer basert på fysisk tilstedeværelse enn mange av de landsdekkende bankene, sier Buzatu og fortsetter;
– Det kan også virke som at kundene utenfor storbyene i større grad forventer å møte ansatte fysisk i kontorlokalene, enn i de større byene. Undersøkelsen viser at kundenes forventinger og ønsker er en viktig årsak til at mange av bedriftene utenfor storbyene, spesielt sparebankene, i mindre grad planlegger for hjemmekontor fremover.
Figurer:
Erfaringene fra de som har hatt mange på hjemmekontor er gode. De ansatte ønsker mer fleksibilitet, og har vist at de er effektive også fra hjemmekontor. De fleste arbeidsgivere har imidlertid ikke foretatt egne formelle undersøkelser om hva de ansatte ønsker seg.
Figurer:
– Samtidig som bedriftene ønsker å imøtekomme ansattes ønske om mer fleksibilitet, oppgir flere at kulturaspektet og samhandling best ivaretas når vi samles fysisk, og kontorlokalene vil fortsatt være hovedarbeidsplassen der mesteparten av arbeidet skal utføres fra. Fremtidens arbeidsliv i finans vil by på fleksible arbeidsformer, rekruttering av personer med spesialkunnskaper kan faktisk skje uten av de trenger å flytte på seg. Dette kan gjøre det mer attraktivt å jobbe i finans, sier Buzatu som konkluderer med at resultatene i undersøkelsen viser en næring som har stor endringsvilje, gode systemer og god IT-kompetanse.
På medlemsmøtet ble også regjeringens nye forskrift om hjemmekontor diskutert. Dagens «Forskrift om arbeid i arbeidstagers hjem» trådte i kraft i 2002, og er utdatert med hensyn til den teknologiske utviklingen og økte bruken av hjemmekontor under pandemien. Dette har utløst en rekke spørsmål om plikten til å opprette særskilt avtale, arbeidstid, skattefradrag, arbeidsgivers ansvar og i hvilken grad yrkesskadeforsikringen også omfatter skader i hjemmet.
Finans Norge skal avgi et høringssvar til regjeringens forslag i midten av juli, og vil lage en kort oppsummering av forslaget til alle arbeidsgivermedlemmene der vi også ber om innspill til høringssvaret.
