Finanstilsynet har sluttet seg til Finansdepartementets vurdering av hvordan krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) skal fastsettes for norske banker. Finans Norge mener norske myndigheter har funnet en riktig og god løsning, i tråd med EU-reguleringens bestemmelser.
I august ga Finansdepartementet tilbakemelding på en henvendelse fra Finans Norge med spørsmål om forståelsen av rammene for krav til etterstillelse ved fastsettelse av MREL. Departementet klargjorde i dette brevet hvordan det kommende krisehåndteringsdirektivet for banker (BRRD2) skal tolkes, og hvor mye kapital og etterstilt gjeld som kan kreves.
Finanstilsynets tilslutning til departementets vurderinger betyr at et såkalt «tak» på etterstilt gjeld innføres i Norge med umiddelbar effekt, og at bankene med MREL-krav kan hensynta dette i sine planer for innfasing av MREL-tellende kapital.
– Det er svært gledelig at myndighetene har konkludert på denne vanskelige problemstillingen og kommunisert tydelig hvordan bankene nå må forholde seg til dette. Det er en viktig avklaring som vil gi norske banker nødvendig forutsigbarhet ved tilpasning til krisehåndteringsregelverket og plan for oppfyllelse av MREL, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
I Finans Norges høringssvar i forbindelse med innføring av EUs bankpakke i Norge, ble det pekt på at det reviderte krisehåndteringsdirektivet (BRRD2) ikke gir rom for høyere krav til etterstillelse ved fastsettelse av MREL-krav enn det som kommer frem av takbestemmelsene i direktivet.
I brevet opplyser Finanstilsynet at i vedtakene i 2021 vil kravet om lineær innfasing frem til 1. januar 2024 opprettholdes. Etter krisehåndteringsdirektivet er minstekrav til etterstillelse på 13,5 prosent. Finanstilsynet vil i nye vedtak stille krav om at foretakene oppfyller dette kravet fra 1. januar 2022, og det vil regnes som startnivå for den lineære innfasingen.
