Finanstilsynet har publisert et nytt rundskriv om krav til IRB-modeller. Slike modeller brukes av de større bankene i Norge for å beregne deres kapitalkrav. Denne saken er av stor betydning, ikke bare for de større norske bankene, men også for deres kunder og norsk næringsliv. Finans Norge vil nå følge opp denne saken overfor Finansdepartementet.
Rundskrivet er i betydelig grad likelydende med Finanstilsynets tidligere forslag, som etter Finans Norges syn ikke samsvarer med det samlede EU-regelverket for IRB-metoden. Etter Finans Norges vurdering innebærer derfor også det ferdigstilte rundskrivet brudd på norske EØS-forpliktelser.
Det er avgjørende at risikomålingen av norske banker fullt ut samsvarer med EUs fullharmoniserte regler. Gjennom EØS-avtalen er IRB-regelverket fullharmonisert, og det nasjonale handlingsrommet for tilpasninger av krav er svært begrenset. Finansdepartementet har dessuten allerede fastsatt betydelige kapitalkravsskjerpelser i forbindelse med innlemmelsen av EUs kapitalkravsregler i EØS-avtalen, og Finansdepartementet og Finanstilsynet må opptre koordinert i innretningen av bankenes samlede kapitalkrav.
– Norske banker er avhengig av stabile, forutsigbare og harmoniserte rammebetingelser. Lik risikomåling av samme risiko er nødvendig for å skape like konkurransevilkår og for at markedsaktørene skal kunne sammenlikne kapitaldekningen på en meningsfull måte på tvers av banker og land, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
I rundskrivet har Finanstilsynet endret omtalen av IRB-metodens løpetidsparameter. Imidlertid er Finans Norges innsigelser omfattende, og de omhandler en rekke av elementene i rundskrivet. Endret omtale av løpetidsparameteren kan fremstå som en oppmykning sammenliknet med tidligere utkast og som mer i tråd med EUs regelsett. Samtidig er det usikkerhet om hvor materiell ordlydsjusteringen er, noe som også må ses i lys av tilsynets varsel om at det som i utgangspunktet ble foreslått uansett kan bli søkt oppnådd gjennom såkalte pilar 2-kapitalkrav.
Rundskrivet har ikke vært gjenstand for en ordinær høring, men i praksis har Finans Norge vært høringsinstans. Tilsynet fremla et første utkast i januar i fjor og et andre utkast i mars i år. Begge ganger har næringen gitt grundige innsigelser med utgangspunkt i gjeldende EØS-regler.
– Når tilsynet ikke i nevneverdig grad kommenterer eller følger opp innvendingene, så utgjør det i realiteten ingen dialog med næringen. Da blir det også krevende å vurdere enkelte justeringer i rundskrivets ordlyd. Og når et myndighetsorgan ber om merknader, bør det ved beslutning også klargjøres hvorfor sterke innsigelser ikke skal tillegges vekt, påpeker Johansen.
I tillegg har tilsynet i ferdigstilt rundskriv tilført et nytt element, som omhandler IRB-metodens størrelsesparameter. Helt uavhengig av sistnevntes materielle innhold, er det lite heldig at det bringes inn nye forhold i et ferdigstilt rundskriv, som ikke har vært del av tidligere forslag, og som derfor næringen ikke har fått anledning til å kommentere på før beslutning.
Finans Norge har tidligere understreket at det er Finansdepartementets ansvar å påse at slik regulering gjennomføres i Norge i tråd med EØS-avtalens lojalitetsplikt. Problemstillingene som rundskrivet omtaler er dessuten detaljregulert i det samlede EU-regelverket for IRB-metoden.
Finans Norge mener at rundskrivet er overflødig, og dessuten er det villedende fremfor veiledende hva gjelder gjennomføring av nye IRB-krav fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA).
– Finans Norge vil nå følge opp saken overfor Finansdepartementet. Endret omtale av ett element i rundskrivet, som det endog er usikkert hvordan skal forstås, endrer ikke vår samlede vurdering. Departementet bør nå ta stilling til rundskrivets innhold sett opp mot norske EØS-forpliktelser, avslutter Johansen.
