Regjeringen har nylig lagt frem forslag om ny lov om bærekraftig finans. Forslaget innebærer at to viktige pilarer i EUs arbeid med bærekraftig finans, taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordning blir tatt inn i norsk rett.
Proposisjonen inneholder forslag til nye regler om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren (offentliggjøringsforordningen) og et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomiforordningen). Det er ventet at Stortinget behandler lovforslaget i høstsesjonen, og at loven vil tre i kraft så raskt som mulig etter 01.01.2021
- Det er gledelig at Finansdepartementet er enig med oss i at regelverket bør implementeres så raskt som hensiktsmessig mulig etter EU. Vi mener at god bærekraftinformasjon vil få finansielle implikasjoner, så rask og god implementering er viktig for store norske foretaks konkurransekraft, sier Agathe Schjetlein, direktør for bærekraft i Finans Norge.
For begge forordningene foreslår Finansdepartementet å følge definisjonene og virkeområdet satt av EU. Finansdepartementet foreslår å gå bort fra den norske definisjonen av store foretak, og i stedet følge definisjonen i direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD) for hvilke foretak som skal omfattes av taksonomiforordningen.
Det betyr at store foretak med minst 500 ansatte som enten har børsnoterte verdipapirer, eller er banker eller forsikringsforetak. Departementet anslår at omtrent 100 norske foretak vil være underlagt de nye kravene.
Etter Finans Norges vurdering vil 15-20 norske finansforetak være underlagt det nye regelverket, et mindre antall sammenlignet med dagens regler for rapportering etter regnskapsloven § 3-3 c, redegjørelse om samfunnsansvar.
- Antall selskap som nå må rapportere etter taksonomien er mindre enn det vi tidligere hadde antatt. Dette reduserer rapporteringsbyrden for mindre banker og forsikringsselskaper, men det innskrenker samtidig omfanget av bærekraftrapportering i henhold til taksonomien, sier Agathe Schjetlein, direktør bærekraft i Finans Norge.
Det er ventet Stortingsbehandling av proposisjonen høsten 2021. Norsk implementering er fortsatt uviss. Departementet skriver i proposisjonen at Norge, for raskere implementering, ønsker å unngå å måtte ta konstitusjonelt forbehold når beslutning om innlemmelse av forordningene fattes i EØS-komiteen.
Les den nye lovproposisjonen på regjeringens nettsider
