Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) har anbefalt at norske kapitalkrav for banker skal anerkjennes av andre EØS-land. Finans Norge har i lang tid jobbet for et prinsipp om samme generelle krav for aktører som opererer i samme marked.
Anbefalingen fra ESRB gjelder det nye og økte systemrisikobufferkravet og midlertidige IRB-gulv for risikovekting av boliglån og næringseiendomslån, som ble innført for norske banker fra utgangen av 2020. For banker som bruker interne modeller for beregning av kapitalkrav (IRB-banker), trådte endringen i kraft ved utgangen av 2020. For øvrige banker gjelder det økte systemrisikobufferkravet fra utgangen av 2022.
– Vi har over lengre tid jobbet for at alle aktører som opererer i samme marked må omfattes av de samme generelle kravene, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Da EUs kapitalkravsregelverk trådte i kraft i Norge ved utgangen av 2019, besluttet Finansdepartementet å gjøre tilpasninger i bankenes kapitalkrav med formål om å opprettholde det reelle nivået på norske bankers kapitalkrav. Samtidig ble det også satt som målsetting å oppnå mer jevnbyrdige konkurransevilkår ved at også utenlandske filialbanker i Norge omfattes av tilpasningene.
– Da Finansdepartementet varslet om en økning i systemrisikobufferkravet, ble det samtidig slått fast at dette ikke avspeilet endringer i risikobildet. Men de regulatoriske endringene slo ulikt ut for forskjellige banker. Det er derfor viktig at endringer i generelle bufferkrav bør tas hensyn til i bankenes pilar 2-prosess når det er grunnlag for det, sier Johansen.
ESRB har anbefalt andre EØS-land å anerkjenne det norske systemrisikobufferkravet innen 18 måneder etter publisering i EUs Official Journal. Begrunnelsen for lengre frist for systemrisikobufferkravet knyttes til virkninger av pandemien for banknæringen, og at nivået på det norske kravet tilsier at utenlandske banker får tid til å tilpasse seg.
