Regjeringen viser til at husholdningenes gjelds- og rentebelastning fremdeles er foruroligende høy. Samtidig har forbrukslånsveksten gått kraftig ned. Denne nedgangen er blant annet et resultat av flere ulike tiltak som er iverksatt de senere årene. Forbrukslånsforskriften (som nå er inkorporert i utlånsforskriften) og etableringen av gjeldsregistrene er to sentrale virkemidler som trekkes frem.
Finans Norge deler regjeringens syn på dette. Særlig har gjeldsregistrene hatt en viktig rolle, ettersom det gjør bankene i stand til å gjøre kredittvurderinger på et mer riktig grunnlag. Finans Norge har tidligere tatt til orde for at registrene derfor bør gjøres enda bedre.
– Vi er glade for at regjeringen nå sier klart at den vil utvide ordningen til å gjelds også pantesikret gjeld, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Finans Norge er også fornøyde med at regjeringen ser positivt på å inkludere folkefinansieringsplattformenes utlån i registrene.
Behov for modernisering av gjeldsordningsloven
I finansmarkedsmeldingen som ble lagt frem av regjeringen i dag, går det også frem at regjeringen vil legge frem forslag til endringer i gjeldsordningsloven. Finans Norge er enig i at loven bør moderniseres.
Forbrukslånsmarkedet ser ut til å ha normalisert seg, i den forstand at tiltak som er iverksatt for å ta ned forbrukslånsveksten har vært vellykkede. Utlånsvolumet falt med 14 prosent i 2020.
Samtidig øker andelen misligholdte lån. Ved utgangen av 2020 var andelen misligholdte lån 14 prosent. Ettersom forbrukslånsveksten var negativ i 2020, antas det at misligholdet først og fremst er knyttet til eldre lån, dvs. låneopptak fra før forbrukslånsforskriften og gjeldsregistrene var på plass. Det forholdvis høye misligholdet kan resultere i økt antall saker til gjeldsordning.
– Det er positivt at regjeringen vil legge frem forslag til ny gjeldsordningslov. Vi har allerede spilt inn forslag til flere endringer i loven, sier Gry Nergård.
Finans Norges innspill til endringer i gjeldsordningsloven (PDF)
Regulering av kredittkort og tilleggsytelser
De fleste som har kredittkort, har også ulike tilleggsytelser knyttet til kortet. Det kan være reiseforsikring og rabattordning for bensin. Regjeringen vurderer å fjerne disse tilleggsytelsene.
I finansmarkedsmeldingen 2021 vises det til at flere instanser har tatt til orde for å forby tilleggsytelser til kredittkort.
Finans Norge er imidlertid glad for at regjeringen i meldingen uttaler at et generelt forbud vil være alt for inngripende, og trolig heller ikke i forbrukernes interesse. Vi støtter derfor forslaget om at dette må utredes nærmere dersom det skal settes en grense for hvilke tilleggsytelser som eventuelt skal kunne tilbys.
– Vi er enige i at tilleggsfordeler ikke bør ha en fremtredende plass i markedsføringen av kredittkort, sier Nergård og fortsetter;
– Det er for eksempel god skikk i næringen å ikke markedsføre tilleggsfordeler for nye kunder, og at informasjon om dette kun rette til allerede eksisterende kunder.