Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon pr. 1. april viser at forbruksgjelden fortsatt er på vei ned. Siden samfunnet stengte ned i mars 2020 har forbruksgjelden blitt redusert med nesten 19 milliarder kroner.
Siden årsskiftet er forbruksgjelden blitt redusert med 6,9 milliarder. Folks totale usikrede gjeld utgjør i dag nesten 153 milliarder mot 171,9 milliarder på samme tid i fjor. Tallene viser imidlertid en økning i ikke-rentebærende gjeld på 1,5 milliarder siden forrige måned.
– Dette er nok kredittkortbruk i forbindelse med påsken. Hvis folk gjør slik de har gjort det siste året, vil denne kreditten innfris ved neste forfall, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
I mars i fjor var utestående forbruksgjeld 171,9 milliarder kroner. Ett år etter er den redusert med 18,6 milliarder kroner. I samme periode er antallet personer med usikret gjeld sunket med nesten 17 100.
– Dette er en gledelig utvikling. Det viser nok at nordmenn har vært flinke til å prioritere nedbetaling av dyr gjeld i pandemien, samtidig som at koronatiltakene har medvirket til nedbremsing for aktiviteter som til vanlig er finansiert via forbruksgjeld. Det blir spennende å følge utviklingen videre når samfunnet begynner å åpne opp igjen, sier Nergård.
Forklaring til tallene; Hvis et par har usikret gjeld som de er solidarisk ansvarlig for, skal dette beløpet rapporteres inn i sin helhet for begge, og gjelden telles to ganger. I disse tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon er gjeld fra medlåntaker trukket fra, for å gi en mest mulig korrekt utvikling i markedet.
Nedbetalingslån: Lån hvor det er avtalt en fast nedbetalingsplan med finansforetaket.
Rammekreditt: Kontokreditt eller kredittkort hvor du har fått innvilget en kredittramme, men det ikke avtalt noen nedbetalingsplan. Finansforetaket krever vanligvis at du betaler et minimumsbeløp av totalt utestående ved forfall.
Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall.
