EU har offentliggjort de første tekniske kriteriene for hva som kan kalles grønt – den såkalte taksonomien for bærekraftige aktiviteter. Den endelige versjonen av kriteriene viser en bedre tilpasning til det norske boligmarkedet, og dermed markedet for grønne obligasjoner med fortrinnsrett.
Et utkast til forskrifter ble sendt på høring fra EU-kommisjonen før årsskiftet. Det var stor interesse i høringsrunden, og kommisjonen mottok over 46 000 høringssvar. Det var kraftig motstand mot enkelte av kriteriene fra en rekke land, særlig kriteriene for naturgass og atomkraft som har blitt besluttet utsatt.
Finans Norge har ytret sterk støtte til EUs arbeid innenfor bærekraftig finans. Samtidig har vi vist til de krevende avveiningene mellom å fastsette kriterier som kan tas i bruk og får effekt, og hensynet til å unngå «grønnvasking». Et sentralt tema i høringsinnspillet fra Finans Norge var hensynet til et velfungerende marked for grønne obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge.
I det opprinnelige utkastet til tekniske kriterier var det kun bygninger med energimerke A som kunne kvalifisere som bærekraftige. En slik grense ville innsnevret den grønne boligmassen i Norge til kun om lag 1 prosent, noe som ville ført til et veldig begrenset utstedelsesvolum av grønne obligasjoner med fortrinnsrett. I den endelige versjonen av kriteriene er kravet utvidet, slik at bygningen kan være inkludert i den mest bærekraftige delen av eiendomsmassen (topp 15 prosent), gitt visse krav.
Etter fremleggelsen av forskriftene til taksonomiforordningen har EU-parlamentet og Rådet fire måneder på å fremme innvendinger. Kriteriene er ventet å tre i kraft i EU 1. januar 2022.
Norske boliglån finansieres i hovedsak av bankinnskudd og såkalte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). De siste årene har de norske OMF-foretakene også kommet godt i gang med såkalte grønne OMFer, med sikkerhet i grønne boliger. Investorappetitten for disse instrumentene har vært god, og markedet synes å være velfungerende.
Grønne obligasjoner er et viktig verktøy for å drive den grønne omstillingen fremover, fordi grønne finansielle instrumenter kan oppnå rimeligere finansieringsbetingelser. Denne grønne «rabatten» ventes å øke fremover, og vil kunne gi incentiver for både selskaper og boligeiere til å bevege seg i en grønnere retning.
I det grønne obligasjonsmarkedet synes det å ha etablert seg en praksis i Norge at de 15 prosent mest energieffektive boligene klassifiseres som grønne. Det er i tråd med internasjonalt godkjente prinsipper for grønne obligasjoner, og vi mener det er positivt at dette nå også vil reflekteres i taksonomien.
