EU ønsker å sette standarder slik at nasjonale elektroniske IDer skal kunne brukes i hele EU/EØS. Nasjonalstatene pålegges å sikre alle innbyggere som vil en lommebok på telefonen. Lommeboken som skal inneholde e-ID, pass, førerkort, nasjonalt ID-kort og etter hvert utbygges med en rekke andre digitale tjenester.
EU har en ambisiøs digital agenda. Utgangspunktet og forutsetningen for å digitalisere tjenester og prosesser er en trygg og sikker e-ID. Forslaget om en felles europeisk standard for e-ID har sitt utgangspunkt i revideringen av den såkalte eIDAS-forordningen som regulerer krav til e-ID. I Norge har vi flere e-IDer som oppfyller den høyeste sikkerhetsstandarden i eIDAS.
Erfaringene i EU er at man i motsetning til Norge, som er et gjennomdigitalisert samfunn basert på almene aksepterte e-IDer både i offentlig og privat sektor, har veldig varierende bruk av digitale tjenester. Mange av landene har heller ikke gjort en nasjonal e-ID tilgjengelig for bruk i offentlig sektor. Bruken av e-ID over landegrensene er dessuten knapt eksisterende.
EU-kommisjonen ønsker at alle stater skal sikre sine innbyggere med en digital lommebok. Denne skal inneholde en e-ID som tilfredsstiller kravene slik at den brukes i hele EU/EØS og skal ha det høyeste sikkerhetsnivået. Kommisjonen sier i sin pressemelding at lommebok og ID-løsninger kan lages av offentlige myndigheter eller private aktører så lenge disse er godkjent av den enkelte stat.
EUs digitale agenda ønsker også å begrense innflytelsen fra de store plattformselskapene. Lommeboken og innholdet på denne skal derfor være under brukerens eksklusive kontroll.
– Finans Norge deler EUs ønske om en ytterligere fart i digitaliseringen. Erfaringene fra et gjennomdigitalisert Norge er svært gode og vi har nytt godt av enorme effektivitetsgevinster. Vi vil bruke tid på å sette oss grundig inn i dette forslaget og støtte opp om det gode samarbeidet vi allerede har mellom offentlig og private virksomheter, sier Tom Høiberg, fagdirektør for betaling og digitalisering i Finans Norge.
EU-kommisjonens forslag stiller krav til en rekke næringer for aksept av en standardisert e-ID, herunder transport, energi, bank og finans, helse, utdanning, telekommunikasjon og en rekke andre offentlige tjenester.
– I Norge er forbrukere, private tilbydere og det offentlige vant til bruk av elektronisk ID. Det nye i dette forslaget er at lommeboken og e-IDen skal kunne brukes i hele det indre markedet. EU forsøker gjennom dette å effektivisere og skape mer dynamikk over landegrensene i Europa. Slik sett kan det potensielt ha dyptgripende implikasjoner for mange aktører i flere næringer også i Norge, sier Høiberg.
Kommisjonens forslag skal gjennom lovbehandling i EUs organer på ordinær måte. Men tidsplanen er knapp. Man ønsker å ha rullet ut felles e-ID og lommebøker innen 2024.
– EU har en massiv digital agenda som skal gjennom politiske prosesser i nær fremtid. Men det er ingen tvil om at det er sterkt ønske i EUs styrende organer om å få på plass lovverk som setter fart i digitaliseringen i Europa, men der sikkerhet og forbrukervern også står øverst på agendaen. Finans Norge vil engasjere seg i dette lovarbeidet i Europa før dette eventuelt blir en realitet og skal implementeres i norsk lov, sier Ellen Bramness Arvidsson, internasjonal direktør i Finans Norge.
Les Digitaliseringsdirektoratets blogginnlegg om EUs felles europeisk eID
Mulighetsrommet og tanken bak eID-forslaget blir presentert på en god måte av Margrethe Vestager, Executive Vice-President for A Europe Fit for the Digital Age and Competition.
