Finansdepartementet ba Finanstilsynet om å innhente informasjon om hvordan myndigheter i andre EØS-land har tolket EU-bestemmelsen om risikovekting av høyrisikoengasjementer. Særlig spørsmålet om forhåndssalg av eiendomsprosjekter har betydning for risikoklassifiseringen. Ifølge Finanstilsynet har informasjonsinnhentingen i liten grad gitt nye opplysninger.
– EU-bestemmelsen er presis på at det handler om eiendomsutvikling der formålet er videresalg. Av den grunn er vi uenige i Finanstilsynets konklusjon i at bindende forhåndssalg ikke er relevant for risikovektingen, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Klassifisering som høyrisiko
Finanstilsynet har lagt til grunn at lån til eiendomsutviklingsprosjekter skal klassifiseres som høyrisiko frem til overtakelsestidspunktet. Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) legger på sin side til grunn at slike engasjementer bare skal klassifiseres som høyrisiko dersom det ikke foreligger signerte og ugjenkallelige avtaler med fremtidige eiere.
– Vi mener at Finanstilsynet har utvidet EU-bestemmelsens virkeområde, med det resultat at standardmetodebankene får et høyere kapitalkrav enn det som følger av EU-regelverket, sier Johansen.
Finanstilsynets tolkning vil trolig også medføre dyrere eiendomsfinansiering lokalt og regionalt, og den vil også kunne fremtvinge endringer i bankenes prioritering av nye engasjementer, slik at dette vil kunne bidra til redusert boligbygging.
Avklaring fra Finansdepartementet
Det var ni tilsynsmyndigheter som besvarte Finanstilsynets spørsmål, og kun to som har gitt veiledning om hvordan bestemmelsen skal forstås (henholdsvis det tyske og danske tilsynet).
– Vi vil nå avvente Finansdepartements avklaring rundt forståelsen av virkeområdet for den aktuelle forordningsbestemmelsen, da dette er et tolkningsspørsmål som ligger under departementets forvaltningskompetanse, sier Johansen.
I en artikkel publisert i Finansavisen 06.05.21 vises det til et intervju med statssekretær Geir Olsen. I følge Olsen vil departementet nå se på praksis i de ulike landene, og snarlig komme tilbake til hvordan reglene bør praktiseres for norske eiendomsprosjekter.