Regjeringen la nylig frem en helhetlig plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål i tråd med Paris-avtalen. I Klimaplan 2021-2030 løftes finansnæringen frem som en viktig pådriver i overgangen til en bærekraftig omstilling, og det legges vekt på behovet for å styrke næringslivets rapportering om bærekraft og klimarisiko.
I Finans Norges veikart for grønn konkurransekraft er det presentert konkrete anbefalinger til hvordan finansnæringen kan bidra til at Norge når ambisjonene om en vellykket omstilling til et lavutslippssamfunn. I veikartet ble det lagt vekt på utfordringene, og samtidig mulighetene, i den nødvendige omstillingen.
– Det er gledelig at regjeringen har lyttet til finansnæringens synspunkter om hvordan vi kan nå målene om en bærekraftig omstilling og nødvendige kutt i klimagassutslipp innen 2030. Norsk finansnæring har ledende kompetanse på bærekraft, er solid og godt posisjonert for oppgaven som ligger foran oss, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
I stortingsmeldingen legges det vekt på hvordan Norge kan nå målene om utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, det vil si transport, jordbruk, bygg og deler av utslipp fra olje- og gassindustrien. Klimaplanen bygger på tre hovedvirkemidler, prising av utslipp, klimakrav i offentlige innkjøp og økonomisk støtte til ny teknologi.
For å lykkes med den grønne omstillingen må både private og offentlige pengestrømmer i større grad vris til å finansiere grønne og bærekraftige løsninger.
Regjeringen signaliserer at de vil følge EUs regelverksarbeid for bedre miljø- og klimarapportering tett. I tillegg vil de også se på behovet for endringer i regnskapsloven slik at investorer og andre aktører kan få relevant og sammenlignbar klima- og miljøinformasjon. Videre inviteres næringslivet til dialog om hvordan det kan legges til rette for bedre beslutningsrelevant klima- og miljørelatert selskapsrapportering.
– Vi mener det er avgjørende at norske myndigheter følger EUs regelverksarbeid tett for å sikre en god implementering av nye reguleringer. Et tett samarbeid mellom myndighetene, finansnæringen og andre relevante aktører vil bidra til bedre kunnskapsutveksling og bedre implementering av regelverkene, sier Kreutzer.
Rapportering om klimarisiko kan gjøre næringslivet mer bevisst på de klimarelaterte utfordringene og mulighetene vi nå står overfor. Både Klimarisikoutvalget og Finans Norge har anbefalt norske bedrifter å ta i bruk TCFD-rammeverket i sin selskapsrapportering. Regjeringen støtter dette, og forventer at store norske selskap rapporterer om klimarisiko.
– Vi mener kravet til og kvaliteten på næringslivets rapportering om bærekraft vil være av stor betydning. Vi støtter regjeringens initiativ til å styrke dialogen med næringslivet om hvordan man best mulig kan legge til rette for relevant selskapsrapportering om klima- og miljørelaterte forhold, sier Kreutzer.
Det kommer også frem i stortingsmeldingen at det skal opprettes et nasjonalt ekspertutvalg som skal se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.
– Dette er et velkomment initiativ fra regjeringen. Et ekspertpanel med representanter fra blant annet akademia, myndighetene og finansnæringen vil kunne identifisere hvordan vi enda bedre kan legge til rette for økte klimavennlige investeringer, sier Kreutzer.
