Den nye sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, ønsker at fondet skal bli en drivkraft i det norske kapitalforvaltningsmiljøet, og vil bygge opp fondets største forvalterteam for aktiv aksjeplukking i Oslo. Finans Norges Idar Kreutzer mener dette er kloke tanker: – Oljefondet og det norske forvaltermiljøet kan bygge hverandre sterkere, sier han.
Oljefondet forvaltes i hovedsak som et indeksfond. Men en mindre andel av fondet skal på oppdrag fra Finansdepartementet følge en mer aktiv strategi, særlig for tidlig å identifisere mindre selskaper som kan vokse og gi fondet og det norske samfunnet en betydelig meravkastning.
Fondet har i dag satt ut oppdrag til eksterne forvaltere, men har også om lag 50 interne forvaltere. De fleste av fondets egne forvaltere sitter i New York og London. Nå varsler Nicolai Tangen at fondets nye strategi er å bygge opp det største forvalterteamet i Oslo. Innen slutten av 2022 skal fondet ha 60 forvaltere i Oslo fremgår det av et intervju med Tangen i Dagens Næringsliv.
– Klarer vi å utvikle et cluster for denne kompetansen i Norge med et samarbeid mellom alle de store og små forvaltermiljøene i finansnæringen, Oljefondets miljø og akademia, kan denne satsingen fra oljefondet bidra til at Norge utvikler et verdensledende miljø for kapitalforvaltning. Vi kan hevde oss i den internasjonale konkurransen om å forvalte verdens pensjonspenger, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge.
Tangen påpeker i DN at de har et trainee-program, der de fleste av fondets forvaltere til nå har sittet utenfor Norge med sin ekspertekspertise. Ved å bygge opp denne ekspertisen i Norge, kan Oljefondet bygge opp kompetanse som andre miljøer i Norge kan dra nytte av. Samtidig er Tangen positiv og ser nytte i samarbeid med eksisterende forvaltermiljøer i Norge.
– På flere områder ligger det norske forvaltermiljøet i forkant internasjonalt, påpeker Kreutzer. Blant annet har norske forvaltermiljøer forsket frem og utviklet høy kompetanse på å identifisere investeringer som både er bærekraftige og gir meravkastning til eierne.
Nicolai Tangen understreker at denne satsingen ikke betyr at man skal øke andelen av fondet som skal forvaltes aktivt. I hovedsak er Oljefondet et indeksfond, noe det vil forbli. Men selv en liten andel av et fond som nå er verdt om lag 11.000 milliarder kroner, vil bety en stor kapitalmengde som ved god forvaltning kan gi betydelig meravkastning til glede for den norske velferdsstaten. Fra 2014 og frem til desember 2020, har den aktive delen av forvaltningen av fondet gitt 66 milliarder kroner meravkastning utover referanseindeksen og etter kostnader.
– Den norske finansnæringen ser frem til å samarbeide med oljefondet. Det vil trekke interesse, kompetanse og aktivitet til Norge som vil skape positive ringvirkninger, og det kan bidra til å styrke Norge som et tyngdepunkt for kapitalforvaltning i Norden, avslutter Kreutzer.
