Foto: Halfpoint/Adobe Stock
Norge tapte 50 300 sysselsatte det siste året per 4. kvartal 2020. Vi burde skapt 25 000 nye arbeidsplasser i perioden. Det betyr at Finans Norges jobbskapertall er minus 75 300. Dette er en bedring fra forrige kvartal da jobbskapertallet var minus 101 000.
Det anslått et behov for 1 million nye jobber innen 2050. Dette tilsvarer 25 000 nye jobber hvert år i gjennomsnitt.
Finans Norges Jobbskapertall skal måle hvordan vi ligger an i forhold til dette måltallet. Det store bildet fra det ferske tallet viser at vi ligger bak målsatt vekst.
Frem til første kvartal 2020 lå vi foran banen, men pandemien og tiltakene har ført til et stort tap av arbeidsplasser.
Det er særlig innen servering, overnatting, reise og tjenesteyting (kultur, transport) at vi ser tap av jobber. Det er rimelig å legge til grunn at regioner med mye reiseliv, for eksempel Innlandet med Trysil og servering, for eksempel Oslo, påvirkes betydelig av korona-tiltakene.
Det spesielle i denne krisen har vært et særlig bratt fall grunnet de kraftige tiltakene myndighetene påla en rekke næringer. Med et stort spareoverskudd i befolkningen, er det likevel grunn til å anta at man kan få en kraftig positiv rekyl når samfunnet åpnes opp igjen.
Samtidig må vi ikke glemme at de permitterte vises i statistikken som sysselsatte.
Det er høyst usikkert om alle som nå er permitterte vil kunne vende tilbake til samme arbeidsplass. Det må forventes en økning av konkurser og omstilling i norsk næringsliv som antagelig er skjøvet ut i tid fordi støttetiltakene fra myndighetene holder noen bedrifter kunstig i live.
– Selv om tiltakene bør fases ut, er det en særlig utfordring knyttet til utsatt skatt og avgifter som næringslivet har fått skyve foran. Det må lages en gjennomtenkt strategi for innbetaling som gjerne strekkes over flere år, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
På lenger sikt må arbeidskraften i ikke lønnsomme bedrifter frigjøres og settes inn i nye og produktive arbeidsplasser. Norge må styrke grunnlaget for å skape slike nye jobber.
– Finans Norge har pekt på fire områder som bør prioriteres for fremtidig vekst: forsering av digitalisering og investeringer i forskning og kompetansebygging, sikre at veien ut av krisen blir grønn og bærekraftig, sørge for at finansnæringen har rammer for å sikre tilstrekkelig kapital til næringslivet og igangsette lønnsomme infrastrukturprosjekter, sier Idar Kreutzer.
Antall sysselsatte i offentlig sektor er på sitt høyeste nivå. Det siste året er det blitt 5 000 flere sysselsatte i sektoren. Dermed forsterker offentlig sektor seg kraftig relativt til utviklingen i privat sektor som har mistet 50 000 sysselsatte det siste året.
– Mesteparten av jobbskapingen må skje i privat sektor. Det er denne sektoren som skaffer Norge eksportinntekter. Utviklingen vi ser i dette jobbskapertallet betyr at gapet mellom sektorene blir enda større å ta igjen fremover, påpeker Kreutzer.
Nedgangen i sysselsettingen i er lavere enn det vi observerte frem til forrige kvartal. Men regioner som Innlandet, Møre og Romsdal, Oslo og Vestlandet har fremdeles et prosentvis betydelig tap av arbeidsplasser siste 12 måneder.
På sektornivå ser vi fremdeles at tapet av jobber er størst innenfor overnatting og servering, og forretningsmessig tjenesteyting. Men det er verdt å merke seg at selv om det er et tap av jobber netto, er det også skapt en del nye jobber i de sektorene som er hardest rammet av epidemien.
Måltallet er basert på følgende regnestykke med NHO og SSB som kilder. Det består av to deler:
Disse beregningene, både våre og NPM17s, ble basert på SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2016. I fjor kom det nye, med betydelig lavere innvandring og dermed befolkningsvekst. Det ga lavere tall i "referansebanen" som i dag er nærmere 600 000 nye jobber netto innen 2050. Hvorav om lag halvparten skyldes befolkningsvekst, resten inndekning. Grovt sett blir det 20 000 årlig, fordelt med 2 av 3 i privat sektor.
Samtidig vil en eldre befolkning (færre innvandrere), vil gi et større inndekningsbehov pga aldring. Dette er komplekst å beregne. Derfor bruker vi fortsatt regnestykkene basert på NPM17 i vår referansebane som tilsier 25 000 nye jobber hvert år. Hovedformålet med jobbskapertallet er å se på trender: Evner Norge å skape flere og lønnsomme arbeidsplasser over tid.
