Finans Norge er kjent med at gjeldsordningsloven skal revideres og sendes på høring, og ifølge Barne- og familiedepartementet har planen vært at lovforslaget skulle på høring i løpet av 2020. Foreløpig har dette ikke skjedd, og Finans Norge mener at arbeidet med revidering av gjeldsordningsloven bør forseres.
Finans Norge har ønsket å gi innspill til arbeidet med den forestående høringen og har i dag sendt et brev til BFD basert på medlemmenes erfaring med gjeldsordningsloven.
Gjeldsordningsloven kan dateres helt tilbake til 1993, og selv om det er foretatt enkelte endringer i loven siden den gang, har kredittmarkedene og forbrukernes situasjon endret seg mye. Den gang var alvorlige gjeldsproblemer gjerne forårsaket av restgjeld etter salg av bolig, mens det i dag er blitt mer vanlig at alvorlige gjeldsproblemer skyldes lav inntekt, lånefinansiert forbruk, helsemessige forhold, rus og spillavhengighet.
De senere årene har det vært lagt vekt på å få ned gjeldsveksten i Norge, og myndighetene har iverksatt ulike tiltak, blant annet forbrukslånsforskrift og gjeldsregister.
– Disse tiltakene ser ut til å virke, og gjeldsveksten har gått ned. Ved utgangen av første halvår 2020 var omfanget av forbrukslån 14 prosent lavere enn ett år siden. Men parallelt med dette ser vi at mislighold øker, det er økning i inkassogjeld og økning i søknader om gjeldsordning, sier Finans Norges forbrukerpolitiske direktør Gry Nergård.
Finans Norge mener derfor at det begynner å haste med å revidere loven.
Formålet med gjeldsordningsloven er å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi.
– Finans Norge ønsker at det vurderes løsninger som bedre kan ivareta lovens hovedregel, og vi tar blant annet til orde for at det bør innføres et krav om at den som søker om gjeldsordning bør ha gjennomført kurs i personlig økonomi. I tillegg ønsker vi at det vurderes om kurset skal avsluttes med en test som skyldneren må bestå for at søknaden skal innvilges, sier Gry Nergård.
