Fra januar 2021 ble det iverksatt endringer i gavereglene som er ment å gi arbeidsgiver større fleksibilitet. I januar 2019 kom det nye regler rundt beskatning av personalrabatter og tredjemannsytelser. På grunn av massiv kritikk mot de nye iverksatte reglene om personalrabatter, ble disse igjen endret senere samme år. Her følger en oversikt over gjeldende regler.
Fra og med 2021 har reglene for skattefrie gaver til ansatte blitt mer fleksible. For det første er beløpsgrensen for skattefrie gaver økt fra 2000,- til 5000,- per ansatt per år. For det andre er forutsetningen om at alle ansatte må få samme gave fjernet.
Gaven må bestå av en naturalytelse, altså ikke en ren pengegave. For øvrig har arbeidsgiver stort handlingsrom i hva som klassifiseres som gave. Eksempler kan være:
Det gjelder egne skattefrie beløpsgrenser for markeringer slik som oppnådd tjenestetid, bedriftsjubileum, bryllup osv., og slike inngår derfor ikke i den generelle gaveregelen og grensen på 5000 kroner.
Mindre oppmerksomhetsgaver unntatt
For mindre oppmerksomhetsgaver som gis ved spesielle anledninger (sykdom, når en ansatt får barn etc.), gjelder det et særskilt skattefritak. Slike gaver skattlegges ikke når gaven er av begrenset verdi, for eks. blomster eller konfekt.
Reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kan kombineres. Dette innebærer at arbeidsgiver kan gi skattefrie personalrabatter for inntil 13 000 kroner per ansatt per år.
Det er også anledning til å bruke gaveelementet på naturalytelser som mottas i arbeidsforhold fra tredjeparter, f.eks. gaver, rabatter eller bonuspoeng. Den skattefrie beløpsgrensen på 5000 kroner vil da gjelde samlet for gaver fra tredjepart og arbeidsgiver.
Personalrabatter er prisavslag arbeidsgiver gir til ansatte på varer og tjenester som omsettes i virksomheten. Ordinære rabatter arbeidsgiver yter til kunden og som arbeidstaker også kan benytte seg av, som eksempelvis rabatt på forsikring som tilbys alle kunder, er ikke å anse som en personalrabatt. Med arbeidsgiver menes i denne sammenheng den juridiske enheten der arbeidstaker er ansatt. Merk imidlertid at rabatter som gis til ansatte innen samme konsern også behandles etter reglene for personalrabatter.
Fra 2019 ble det iverksatt mer konkrete vilkår for at personalgoder skal anses som et skattefritt gode.
For at personalrabatten skal være skattefri gjelder følgende krav:
For personalforsikringer dekket av arbeidsgiver er det gjort et unntak fra hovedregelen om at naturalytelsen skal verdsettes til omsetningsverdi. Fordelen skal i disse tilfellene verdsettes basert på kostpris. Begrunnelsen for unntaket er at det vil innebære betydelig merverdi for arbeidsgiver å skulle finne markedsverdien for tilsvarende forsikring.
Det gjelder egne regler som regulerer tilfeller der arbeidstaker mottar en fordel gjennom rimelige lån i arbeidsforhold. De nye reglene for når personalrabatter er skattepliktige får ingen konsekvenser for disse reglene.
Man kan heller ikke velge om man vil benytte regelverket for skattlegging av personalrabatter eller kravene som gjelder for beregning av rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold ved fastsetting av den skattemessige verdien på fordelen man mottar fra arbeidsgiver.
Med tredjepartsytelser menes ytelser den ansatte mottar fra arbeidsgivers forretningsforbindelser. Tredjemannsytelser er i utgangspunktet skattepliktige for mottaker fra første krone. Frem til 2019 var det opp til den enkelte å oppføre verdien av fordelen av tredjemannsytelsene i egen skattemelding som grunnlag for korrekt skattefastsettelse. Dette er nå endret og det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å innhente opplysninger om arbeidstakers tredjemannsytelser som grunnlag for å innberette fordel og foreta forskuddstrekk. Arbeidsgiver skal også betale arbeidsgiveravgift av ytelsen på lik linje med andre skattepliktige naturalytelser.
Skatteplikt på ytelsen forutsetter at det er tilstrekkelig tilknytning mellom ytelsen fra forretningspartneren og arbeidsforholdet. Videre at arbeidstakeren har oppnådd en privatøkonomisk fordel. Dette betyr at arbeidstaker må ha mottatt en fordel som andre må betale for å oppnå.
Det er viktig å være oppmerksom på følgende i den forbindelse:
Arbeidstaker legger ut for en hotellovernatting i forbindelse med en tjenestereise og ber om refusjon for de faktiske kostnadene. Det opptjenes bonuspoeng på overnattingen. Ved privat uttak av de opptjente poengene er disse å anse som en skattepliktig tredjemannsrabatt. Brukes poengene til å betale overnatting i forbindelse med ny tjenestereise, er tredjemannsrabatten skattefri ettersom arbeidstakeren ikke oppnår noen privat fordel.
Ansatte i en bank mottar rabatt på det lokale treningssenteret mot at de ansatte på treningssenteret gis fritak fra årsavgift på bankens kundeprogram. Rabatt som mottas er skattepliktig for arbeidstaker. Arbeidsgiver har etter nytt regelverk for skatt på tredjemannsrabatter plikt til å innberette denne.
Tredjemannsytelser som gis ansatte som ensidige markedsføringstiltak eller lignende er skattefrie. Eksempler på slike rabatter er såkalte «nabolagsrabatter» som virksomheter tilbyr til ansatte i andre virksomheter i nærområdet i profileringssammenheng. En forutsetning er at arbeidsgiver ikke har hatt noen rolle i etableringen av ordningen/rabatten.
Espresso House Solli yter rabatt til kaffetørste arbeidstakere i Finans Norge mot fremvisning av personalkort fra Finans Norge. Rabatt anses ikke for å være en skattepliktig tredjemannsrabatt ettersom Finans Norge og Espresso House ikke er forretningspartnere og rabatten er å anse som et ensidig markedsføringstiltak.
Forutsetningen om at arbeidstakeren har oppnådd en privatøkonomisk fordel betyr at arbeidstaker må ha mottatt en fordel som andre må betale for å oppnå.
Skattedirektoratet har fastsatt tydelige retningslinjer for hvordan verdien av fordelen/rabatten skal fastsettes. Følgende hovedprinsipper gjelder:
Hva med rabatter i tilknytning medlemskap, bankkort og fordelskort?
Dersom det oppnås rabatter i tilknytning medlemskap, bankkort og fordelskort som er svært enkle å få for alle, kan den rabatterte prisen som følger av bruk av denne typen kort legges til grunn som omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. Dette uavhengig av om arbeidstakeren har det aktuelle medlemskapet eller bankkortet eller ikke.
Samtidig er Skattedirektoratet tydelig på at rabatter som mottas gjennom medlemskap i organisasjoner som krever en bestemt utdanning eller bakgrunn, ikke er å anses å være en allment tilgjengelig rabatt. Følgelig kan heller ikke den legges til grunn ved vurdering av hva som er omsetningsverdien rabattens størrelse skal fastsettes ut fra. Tilsvarende gjelder for medlemskap i organisasjoner som gir rabatt til sine medlemmer, men der kravet til medlemskap eksempelvis er høy inntekt eller høy medlemskontingent.
Bonusytelser fra flyselskap mv. som er opptjent i jobbsammenheng fra og med 1. januar 2019 er tredjepartsytelser som er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid når poengene benyttes privat.
Fordelen skal verdsettes til det den samme reisen eller oppholdet ville kostet på samme tidspunkt, uten bruk av bonuspoeng. Dette innebærer at man må ta utgangspunkt i hva det ville kostet å bestille det samme setet på den samme flighten, eller det samme hotellrommet, på det aktuelle reisetidspunktet uten bruk av bonuspoeng. Det er prisen på bestillingstidspunktet som da skal legges til grunn. Dersom det ikke er mulig å fastsette prisen på bestillingstidspunktet kan den fastsettes skjønnsmessig.
I forbindelse med jobbskifte skal bonusytelser som er opptjent hos tidligere arbeidsgiver rapporteres av denne når poengene benyttes privat av den tidligere ansatte. Dette fordi rapporteringsplikten mv. er knyttet til den som yter fordelen. Ny arbeidsgiver har bare ansvar for poeng som er opptjent hos denne.
Bonuspoeng kan benyttes til kjøp av en rekke varer og tjenester i tillegg til selve reisen. Videre kan det at man har sølv- eller gullkort innebære at man får tilgang til en rekke fordeler uten ytterligere betaling/bruk av bonuspoeng mv. Dette gjelder for eksempel oppgraderinger av flybilletter eller hotellrom, mat, inngang til lounge, "fast track" osv. I mange tilfeller er det ikke angitt en pris i kroneverdi fordi fordelen bare kan kjøpes med bonuspoeng, alternativt fremvisning av kort med en bestemt status. Av praktiske årsaker skal slike fordeler ikke innrapporteres eller skattlegges.
Tilsvarende gjelder for bruk av bonuspoeng mv. til kjøp av tilleggsytelser/tjenester til reisen, som f.eks. fast track og adgang til lounge, når dette ikke kjøpes samtidig med reisen, men på selve reisetidspunktet. Dette gjelder også når tilleggstjenesten/ytelsen omfatter den ansattes reisefølge.
Det antas at det i de fleste tilfeller er mulig å skille på hvordan bonuspoengene er opptjent, enten privat eller gjennom arbeid, men dersom dette er vanskelig skal det legges til grunn at antatt private opptjente bonuspoeng benyttes først, evt. foreta en forholdsmessig fordeling.
Det er mulig å donere opptjente bonuspoeng til frivillige organisasjoner. Slike donasjoner utløser ikke en skatteplikt for den ansatte.
Verdien av naturalytelser fra egen arbeidsgiver (gave/personalrabatt) som over overstiger beløpsgrensene (5000kroner/8000kroner/13000kroner) skal arbeidsgiver på vanlig måte som kontant lønn rapportere, trekke forskuddsskatt og betale arbeidsgiveravgift. Det er kun beløpet som overstiger beløpsgrensen som skal rapporteres. Dersom en ansatt mottar personalrabatter for 9000 kroner, er det 1000 kroner som er gjenstand for rapportering, fordelsbeskatning og arbeidsgiveravgift.
Rapportering til skattemyndighetene skje senest den 5. i måneden etter den kalendermåneden opplysningene gjelder for, dvs. når beløpet utbetales eller ytelsen gis.
Verdien av den skattepliktige fordelen arbeidstaker mottar av tredjeparter er arbeidsgiver også ansvarlig for å rapportere, trekke forskuddsskatt av og betale arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver er her avhengig av å få opplysninger om ytelser arbeidstaker mottar fra forretningspartnere. Opplysningene må enten komme fra arbeidstaker eller forretningspartnere som har gitt ytelsen. Dersom arbeidsgiver ikke har relevant informasjon for å ivareta sine rapporteringsforpliktelser må han basert på de opplysninger man faktisk har, fastsette verdien ved skjønn.
Dersom arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes for å få informasjon fra arbeidstakeren og forretningspartnere/tredjeparter, kan arbeidsgiveren ikke pålegges reaksjoner eller sanksjoner ved brudd på pliktene. Dette vil for eksempel være tilfellet der det er inntatt i arbeidsavtalen at arbeidstakeren plikter å opplyse om ytelser mottatt fra tredjeparter, arbeidstaker unnlater å overholde denne forpliktelsen og arbeidsgiveren heller ikke har eller burde ha oppdaget forholdet på annen måte.
Den grunnleggende plikten til å innrapportere, betale forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift bortfaller imidlertid ikke.
For rabatter via forretningspartnere gjelder det en to måneders utsatt rapporteringsfrist. En skattepliktig ytelse som mottas i oktober rapporteres i desember. Tidspunktet for beskatningen blir dermed også utsatt. Bakgrunnen for utsatt frist er at arbeidsgiver kan ha behov for mer tid til å innhente nødvendige opplysninger.
Arbeidsgiver bør utarbeider nødvendige rutiner for å ivareta sine plikter. Hvor omfattende rutinene skal være vil avhenge av hvor vanlig det er at ansatte mottar slike ytelser fra forretningspartnere. Skatteetaten har uttalt at der hvor ansatte sjelden mottar slike ytelser, så holder det å innta arbeidstakers informasjonsplikt i den ansattes arbeidskontrakt.
Hvis bedriften ikke ønsker å administrere dette kan arbeidsgiver, innenfor styringsretten, bestemme at ansatte ikke skal ta imot slike fordeler. Et eksempel kan være forbud mot flybonusopptjening på tjenestereiser eller krav om at eventuelle opptjente bonuspoeng på tjenestereiser kun skal benyttes til anskaffelse av andre tjenestereiser hos samme arbeidsgiver.
Skatteetaten har utarbeidet en veileder og Q&A i forbindelse med iverksettelse av de nye reglene.
