Etter EUs kapitalkravsforordning skal engasjementer definert som «særlig høy risiko» tillegges en risikovekt på 150 prosent, og dette omfatter investeringer klassifisert som «spekulativ finansiering av fast eiendom». I desember 2020 publiserte Finanstilsynet et rundskriv som omtaler hvilke engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko etter standardmetoden.
Finanstilsynet har lagt til grunn at lån til eiendomsutviklingsprosjekter skal klassifiseres som høyrisiko frem til overtakelsestidspunktet. Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) legger på sin side til grunn at slike engasjementer bare skal klassifiseres som høyrisiko dersom det ikke foreligger signerte og ugjenkallelige avtaler med fremtidige eiere.
– Vi mener at Finanstilsynet har utvidet EU-bestemmelsens virkeområde, med det resultat at standardmetodebankene får et høyere kapitalkrav enn det som følger av EU-regelverket, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Finanstilsynets tolkning vil trolig også medføre dyrere eiendomsfinansiering lokalt og regionalt, og den vil også kunne fremtvinge endringer i bankenes prioritering av nye engasjementer, slik at dette vil kunne bidra til redusert boligbygging.
Finans Norge har i brevet bedt Finansdepartementet avklare forståelsen av virkeområdet for den aktuelle bestemmelsen i kapitalkravsforordningen (CRR art. 128).
– Etter vårt syn er dette et tolkningsspørsmål som ligger innenfor Finansdepartementets forvaltningskompetanse. Spørsmålet er av vesentlig betydning for standardmetodebankenes praktisering av regelverket for utlån til eiendomsfinansiering, sier Johansen.
En gruppe standardmetodebanker, særlig truffet av Finanstilsynets rundskriv om høyrisikoengasjementer, har sendt et separat brev til Finansdepartementet i samme sak, uten materielle forskjeller.
Brev fra en gruppe standardmetodebanker til Finansdepartementet.
Brev fra Finans Norge til Finansdepartementet.