Spørsmål og svar om tariffoppgjøret 2024

Tariffoppgjøret 2024 er et hovedoppgjør, hvor det forhandles om både tariffavtalens bestemmelser og lønn. Dette i motsetning til mellomoppgjør, hvor det kun forhandles om lønn.

Finans Norge forhandler med Finansforbundet og LO ved Handel og Kontor/Fagforbundet. Tariffavtalene med Tekna, NITO, Econa og Juristforbundet skal forhandles høsten 2024, men har ikke sentrale forhandlinger om lønn.

Med et par unntak omfattes alle arbeidsgivermedlemmene i Finans Norge av Sentralavtalen med Finansforbundet dvs. omtrent 250 virksomheter der ca. 29 000 ansatte omfattes av det generelle tillegget som forhandles frem. Av disse er ca. 1 200 ansatte omfattet av avtalene med LO i ca. 25 av medlemsbedriftene.

Forhandlingsfullmakten som gis av NHOs representantskap gjelder for alle NHOs landsforeninger. Årets hovedoppgjør forhandles forbundsvist, dvs. at alle landsforeninger gjennomfører egne forhandlinger. Fullmakten angir NHO fellesskapets standpunkt i sentrale tariffspørsmål og ligger til grunn i hvert av de forbundsvise oppgjørene, herunder oppgjøret i finans.  Lojalitet til frontfagsmodellen og riktig balanse mellom sentrale og lokale forhandlinger var viktige punkter da NHOs representantskap torsdag 7. mars vedtok forhandlingsposisjonen for årets lønnsoppgjør.

Frontfaget er den norske modellen for koordinering av lønnsdannelsen. Den går ut på at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter normen for hva norsk økonomi «tåler» av lønnsvekst, for at vi ikke skal prise oss ut av den internasjonale konkurransen. Lønnsveksten i disse bedriftene må derved ikke være for høy. Sammenhengen er at kompetent arbeidskraft gir produktivitetsvekst, som gir lønnsomhet, som igjen gir rom for lønnsvekst, som igjen tiltrekker seg kompetent arbeidskraft – og effekten er i gang på nytt. Over tid vil da kompetansen trekkes mot bedriftene med høy produktivitetsvekst og lønnsomhet, og vil over tid svekke de konkurranseutsatte bedriftene, fordi de ikke kan velte en høy lønnsvekst over på prisene, siden de fastsettes i et internasjonalt marked. Det er i så fall dårlige nyheter for den samlede norske økonomien fordi vi er avhengig av eksport til utlandet. Frontfaget ivaretar norsk konkurransekraft, gir høy verdiskapning, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling, og demper risikoen for lønnspiraler. Hvorfor frontfag?

• Målsetning: Balanse i utenriksøkonomien og full sysselsetting.
• Konkurranseutsatt industri bringer penger inn til norsk økonomi og gjør «kaken» større.
• Industriens priser på eksporterte varer settes utenlands og prisene kan derved ikke økes for å finansiere høy lønnsvekst.
• Høyere lønninger uten pris- eller produktivitetsvekst, svekker industriens lønnsomhet og konkurranseevne.
• Industrien setter normen for hva som er bærekraftig lønnsvekst for norsk økonomi
• For høy lønnsvekst i Norge kan gi inflasjon og høyere rente
• Ved for høy lønnsvekst vil arbeidskraft over tid dreneres fra mindre lønnsomme virksomheter og forverrer produktivitet, lønnsomhet og rom for lønnsvekst i norsk økonomi. Dette skaper lønnsvinnere og lønnstapere
• For liten konkurranseutsatt sektor svekker hele norsk økonomi og dermed finansnæringen
• Frontfaget ivaretar norsk konkurransekraft som gir høy verdiskapning, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og høy reallønnsvekst i Norge

Lønnsrammen er den samlede økningen i gjennomsnittslønn gjennom et kalenderår. Med andre ord utgjør lønnsrammen den totale lønnskostnaden for arbeidsgiver gjennom året.

Rammen består av tre komponenter:

• Generelt tillegg - Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle ansatte som er omfattet av oppgjøret. Det kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller en kombinasjon av disse.
• Glidning er all lønnsøkning som skjer i tiden mellom to lønnsoppgjør. Her inngår personlige tillegg gitt lokalt, men også andre lønnsøkninger, for eksempel provisjon, bonuser, endring i lønn som følge av opprykk internt etc. og strukturelle endringer.
• Overheng er den delen av lønnsveksten inn i 2024 som har sin årsak i at lønnstilleggene i 2023 ble gitt på et annet tidspunkt enn 1. januar. Overheng beskriver dermed forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i kalenderåret og lønnsnivået ved årets utgang. Lønnstillegg som gis 1. mai 2023, vil medføre et overheng inn i 2024 fordi lønnsøkningen påvirker gjennomsnittslønnen i 8 måneder av året, men vil også påvirke gjennomsnittslønnen de fire første månedene av året etter.

Rammen er ikke det samme som lønnsøkningen den enkelte vil få. Overheng og annen lønnsglidning «spiser» av rammen på gruppenivå, og summen av det generelle tillegget og de personlige tilleggene utgjør derved ikke hele rammetallet.

Lønnsdannelsen i finans er basert på at det forhandles frem sentrale generelle tillegg som gis til alle de som er omfattet av oppgjøret, og lokale tillegg som besluttes i den enkelte virksomhet. De generelle tilleggene forhandles frem mellom fagforeningene sentralt og Finans Norge, og gis ansatte i bedrifter som er arbeidsgivermedlemmer hos Finans Norge og som er omfattet av den kollektive lønnsdannelsen. Disse forhandlingene gjennomføres med konfliktrett (streik el. Lockout).  I 2023 ble denne lønnsøkningen på 2,65 prosent, minimum kr. 18 000. til alle som var omfattet av oppgjøret. Det sentrale generelle tillegget gis både til organiserte og uorganiserte.

I den enkelte bedrift gjennomføres det deretter lokale lønnsdrøftelser mellom de lokale partene (tillitsvalgte og ledelse.) Disse drøftelsene har også hjemmel i en tariffavtale. Lokale lønnstillegg kommer i tillegg til generelle tillegg. Den lokale andelen av lønnstilleggene er det bedriftene som vurderer og dimensjonerer etter en vurdering av lønnsomhet, inntjening og samfunnsøkonomiske hensyn i den enkelte bedrift. Tilleggene gis som personlig tillegg på bakgrunn av de vurderingskriterier den enkelte virksomhet har fastsatt. Et vesentlig formål med individuell lønnsfastsettelse er å belønne medarbeidere som bidrar positivt i bedriftens verdiskaping. Når det synliggjøres hvilke kriterier som er av betydning, skapes grunnlag for stadig forbedring. Fagforeningene lokalt har en drøftingsrett på enten den lokale pottens størrelse eller de individuelle tilleggene, men ingen konfliktrett. Det betyr at det er arbeidsgiver som til slutt fastsetter disse tilleggene etter reelle drøftelser med fagforeningene.

Den tradisjonelle prosedyren i finans er at fagforeningen har drøftingsrett på de individuelle lønnstilleggene, men stadig flere medlemsbedrifter har i stedet nå et system der den lokale lønnspottens størrelse fastsettes etter reelle drøftelser med de lokale fagforeningene. Deretter fastsettes hva som er disponibelt til det lokale lønnsoppgjøret etter en vurdering av lønnsomhet, inntjening og samfunnsøkonomiske hensyn. Partene har imidlertid et sterkt press om å holde seg innenfor den totale rammen.

Personlig tillegg har man ikke krav på, men man har krav på å bli vurdert. Det er ikke slik at alle får personlig tillegg hvert år. Statistikken viser imidlertid at over 80 prosent av de ansatte får personlig tillegg årlig. Jo større andel av lønnsveksten som går med til generelle tillegg, desto mindre blir det igjen til personlige tillegg, siden virksomhetene må forholde seg til frontfagsrammen.

Alle som er innenfor tariff, går opp i lønn med det sentrale generelle tillegget hvert år. Lojalitet mot frontfagsmodellen forhindrer styret og ledelse fra å overgå frontfagsrammen, og innebærer ikke at de er gjerrige. De har kun et visst rom tilgjengelig for de lokale vurderingene, selv om lønnsomheten og overskuddene er gode. Jo høyere sentralt generelt tillegg som gis, desto mindre blir disponibelt til personlige tillegg. Det tjener norsk økonomi at frontfagsmodellen respekteres, og derved også vår egen næring. Frontfaget bygger på solidaritet og tillit. Det er viktig at finansnæringen over tid er lojal mot frontfagsrammen.

Lønnsglidning er alle lønnsbevegelser som ikke er sentralt fremforhandlet (se forklaring ovenfor). Fra Finans Norges ståsted er alle lokale lønnsøkninger lønnsglidning. I bedriftene blir glidning gjerne omtalt som lønnsbevegelser utenom den årlige personlige vurderingen (potten) som påvirker gjennomsnittslønnen i selskapet. Lønnsglidning inngår i den samlede rammen og påvirker derved hvor stort rom det er til både sentrale og lokale tillegg. Lønnsglidning kan også stamme fra sammensetningseffekter, f.eks. at det er færre lavtlønte og/eller flere høytlønte som inngår i gjennomsnittslønnen. Rekruttering og turnover vil derved også påvirke den samlede lønnsveksten og hvor mye som er tilgjengelig til lønnsøkninger.

Dette er egentlig arbeidsrettsjus. Det skyldes det såkalte «ulovfestede ufravikelighetsprinsipp» som pålegger arbeidsgiver å behandle like ansatte-grupper likt, enten de er organisert eller ikke. Det berører derved også den frie organisasjonsretten. Hvis man fikk lønnstillegg kun fordi man var organisert (eller uorganisert), ville denne friheten begrenses.

Noe entydig svar på dette er ikke mulig, fordi de lokale lønnstilleggene i den enkelte bedrift og for den enkelte ansatte vil variere. Det er imidlertid slik at i gjennomsnitt vil årets lønnsramme gi reallønnsvekst, dersom beregningsutvalgets prisvekstanslag for 2024 på 4,1 prosent holder.

• Frontfaget bygger på solidaritet og tillit. De sentrale tariffparter i finans er også enige om at blant annet samfunnsøkonomiske forhold, herunder frontfagets normgivende virkning, skal være retningsgivende for den lokale lønnsdannelsen.
• Om næringer som gjør det bedre enn industrien gir høyere lønnsvekst, vil arbeidskraften trekkes mot næringer som betaler bedre.
• Arbeidskraften søker seg derfor bort fra konkurranseutsatt industri til bedrifter som konkurrerer internt i norsk økonomi (skjermet sektor)
• Om en næring gir høyere lønnsøkning enn frontfaget forutsetter, åpnes døren til at andre næringer i skjermet sektor gjør det samme.
• Når de gode hodene forsvinner fra industrien svekkes produktiviteten og lønnsomheten.
• Forsvinner lønnsomheten, trekkes også investorer og eiere mot mer lønnsomme næringer i skjermet sektor. Dette gir en mindre konkurranseutsatt sektor, med mindre investeringer og arbeidsplasser.
• Tappes konkurranseutsatt industri for kompetanse, vil norsk konkurransekraft mot utlandet svekkes.

Ved streik i finans skal alle organiserte ansatte som omfattes av den tariffavtalen det streikes på, legge ned sitt arbeid. På grunn av de store samfunnsmessige konsekvensene ved en streik i finansnæringen, har man avtale om at 2 prosent av ansatte, som utfører kritiske samfunnsoppgaver, kan tas ut i en frikrets (dvs. ikke kunne streike). 

Nedenfor er en oversikt over prioriterte funksjoner å opprettholde under konflikt. Omfang og innretning av streikeuttaket vil være avgjørende for om det mulig å opprettholde disse tjenestene. 

Prioriterte funksjoner i bank:

1. Interbankoppgjørene nasjonalt og internasjonalt, herunder likviditets- og risikostyring.
   -Dette innebærer håndtering av NICS, NBO, CLS, EBA og SWIFT.^[1]
2. Medlemsbedriftenes overholdelse av avtaler inngått med kunder/virksomheter i utlandet og utførelse av finansielle oppdrag og transaksjoner som er initiert fra utlandet, herunder opprettholdelse av SWIFT.
   -Både valutabanker og ikke-valutabanker må ha mottakere av transaksjoner.
3. Medlemsbedriftenes virksomhet relatert til finansielle instrumenter, verdipapirer og valuta, herunder nødvendig betalingsformidling knyttet til slike tjenester.
   -Hele verdikjeden må ivaretas.
4. Datamessig registrerte finansielle transaksjoner som legges inn i nettbankene.
   -Betalingssystemene må opprettholdes og transaksjonene må kunne gjennomføres og være synlige for kunden.
5. BankAxept-tjenester gjennom terminaler.
   -BankAxept er hovedbetalingsmåte i norsk varehandel
6. BankID-tjenester
   -Tjenestene er sentrale for tilganger til sosialtjenester, offentlige instanser og sikkerheten i betalingssystemene.
7. Meldingstjenestene for tap av betalingskort
   -Må bemannes for å håndtere angrep mot infrastrukturen i nettbank.
8. Drift, vedlikehold og support av medlemsbedriftenes IT-systemer knyttet til funksjonene i punktene a) til g) over, enten disse driftes internt eller eksternt, og systemer som er integrert med disse. I tillegg må funksjoner knyttet til sikkerhet, cyberrisiko, svindel, hvitvasking og terrorfinansiering opprettholdes.
   -Opprettholder næringens sentrale infrastruktur, regulatoriske forpliktelser og beskytter mot cyberangrep.
9. Regulatoriske forpliktelser i forhold til lover og regler i og utenfor Norge
   -Håndtering av AML, sanksjoner, og mulig terrorfinansiering. Svindelsaker.
10. Cyber-sikkerhet: Beskyttelse og sikring av virksomhetens og kundenes digitale verdier.
    - Forsvarlig sikring av egen teknisk infrastruktur, samt bank- og kunde- data. Krever løpende overvåking og rask respons.

Prioriterte funksjoner i forsikring:

• (1) Håndtere skademeldinger og skadebegrensning (ulykke/reise/sykdom/naturskade)
• (2) Opprettholde sikkerhetsovervåking og beredskap for cyberangrep som rammer kritisk IT-infrastruktur knyttet til pensjon og forsikring
• (3) Opprettholde beredskap på callsentre/chat/digitale kundeløsninger for innmelding av skader etc.
• (4) Sikre utbetalinger av skadeoppgjør ved storskader/naturskader
• (5) Sikre utbetalinger av pensjoner (alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjoner)
• (6) Sikre prosesser som understøtter rettidig investering og realisasjon av kundenes midler i markedet, samt likviditetsflyt mellom aktørene i bransjen
• (7) Sikre at eksterne samarbeidspartnere (utbetalinger, skadebegrensninger etc.) har beredskap
• (8) Regulatoriske forpliktelser i forhold til lover og regler i og utenfor Norge
  -Håndtering av AML, sanksjoner, og mulig terrorfinansiering. Svindelsaker.

[1]  NICS: bankenes felles avregningssystem for norske kroner i banknæringens felles infrastruktur for betalingsformidling. NBO: Norges Banks oppgjørssystem. CLS: Valutaoppgjørssystemet Continuous Linked Settlement. EBA: European Banking Authority - rapportering. SWIFT: Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication - kommunikasjonssystem for internasjonale pengeoverføringer.