Regjeringen senker kapitalkravene til landbrukslån

Publisert

Gårdsbruk. Foto.

Regjeringen har besluttet å redusere kapitalkravene til landbrukslån og gi bankene mer handlingsrom i risikoarbeidet. Foto: Adobe Stock/scharfsinn86

I tråd med innspill fra Finans Norge og Sparebankforeningen har regjeringen besluttet å senke kapitalkravene for lån til landbrukseiendom. Beslutningen vil bidra til likere konkurransevilkår i det norske bankmarkedet.

Finansdepartementet varslet torsdag denne uken de relevante EU-myndighetene om at kapitalkravene for standardmetodebankenes næringslån med pant i landbrukseiendom skal reduseres. Regelendringen ventes innført 30. juni i år.

– Dette er gode nyheter for bankene, spesielt de små og mellomstore bankene som nå får økt konkurransekraft i landbrukssegmentet. Det kan også komme landbrukskundene til gode, sier direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge, Erik Johansen.

Beslutningen er ett av flere forslag regjeringen har kommet med for å jevne ut konkurransevilkårene mellom bankene.

– I desember foreslo Finansdepartementet flere grep for likere konkurransevilkår i det norske bankmarkedet. Å redusere kapitalkravene til landbrukslån var ett av dem. At departementet nå følger opp dette forslaget, er et viktig skritt i riktig retning. Vi ser frem til at resten av forslagene også blir fulgt opp i tråd med intensjonen, sier administrerende direktør Therese Riiser i Sparebankforeningen.

Finans Norge og Sparebankforeningen har jobbet aktivt med denne saken på vegne av sine medlemmer.

– Finansdepartementet har her lyttet til anbefalingene fra Finans Norge og Sparebankforeningen og gjort en rask og klok beslutning for å få på plass bedre konkurransevilkår for både banker og landbrukskundene, sier Johansen.

Mer om saken

Finanstilsynet fremmet i 2023 at de tolket kapitalkravsforordningen (CRR) slik at boligdelen av konsesjonspliktig landbrukseiendom skulle risikovektes med 100 prosent. Praksis i de fleste bankene hadde til da vært en risikovekting på 35 prosent.

Finans Norge og Sparebankforeningen reagerte på tolkningen og fikk gjennomslag i Finansdepartementet for en utredning av om risikovektene til landbrukslån kunne settes til 50 prosent.

Utredningen kom frem til at risikovekten kunne settes til 50 prosent for næringsdelen og 35 prosent for boligdelen av landbrukslån.

Beslutningen kommer i tillegg til en avklaring fra departementet som slår fast at bankene selv kan vurdere om et lån med pant i en landbrukseiendom i hovedsak er til bolig- eller næringsformål.

De europeiske myndighetene, ESRB og EBA, har nå én måned på seg til å kommentere regelendringen før den fastsettes i forskrift.

Finans Norges posisjon og høringssvar i saken finner du her.

Ansattbilder. Portrettfoto.
Henrik Andersen. Foto.